D13.

TIDEN

Tiden plukker greiner, lauv, frukt.

Tiden plukker oss ned av treet,

Til vi står nakne igjen

Som en skulptur i hagen.

Tiden møter oss overalt

Og jager vinden foran oss.

Tiden lyser våre steg,

Og puster langsomt i rommet.

Tiden fordømmer ingen, men gir oss alt

Av en utstrakt hånd.

Tiden regjerer over natt og dag,

Og gir oss vakre drømmer,

Blomster og frukt.

Tiden glir i rommet, og løfter oss,

Og holder oss som et barn.

Tiden teller dager og år

Og gir alt, til der ikke er mer å gi,

Og hver enkelt må flytte

Til en usynlig verden.

 

DITT NAVN

Jeg har ditt navn i boken.

Navnet lyser.

Ditt navn smykker slekten.

Du er en av oss.

Ditt navn bringer håp.

Navnet sprenger alle grenser.

Ditt navn er frukt, og korn

Fra en kongelig åker.

 

TAUSHET

Ditt ansikt er stille.

Dine lepper har ingen ord,

Men jeg elsker deg.

Du er det nye livet.

Jeg streber å nå deg.

Men du er høyt over alle stjerner.

Jeg elsker deg med en evig kjærlighet.

Du er himmel på jord.

 

KLOKE ORD

I ditt hjerte er kjærlighet.

Kjærligheten håper og tror

Det som er godt.

Kjærligheten vil det beste

For alle folk under himmelen.

Kjærlighet er sannhet og visdom,

Lys og fred.

Kjærligheten har ordet til plattform

Og himmelen til tak.

Byggverket er våre gjerninger,

En skygge i landskapet,

Et språk med nøkler

Til alle rom.

 

TREET

Treet har et godt rotfeste,

Som Josef og Daniel.

Den som tror på sitt anker

Kan leve, – om det enn stormer.

Røttene synes i stammen,

Som løfter treet fra jorden

Med bladfeste og krone.

Treet er vår trøst i liv og død.

 

KOM

Du går ikke for langt

Viss du kommer til meg.

Her er speil og fiolinspill

Til stjernene synger.

Ansiktet ditt er på avstand,

Men du kommer en dag

Med to blå øyner

Og et dypt honningblikk.

Du går i riktig retning.

Jeg bor her med sorger og gleder.

Alle hyller er fylt til randen.

Jeg venter bare på deg.

 

LETER

Jeg leter etter trøst i ordet.

Jeg søker i dikt fra mange land,

Om jeg kan finne en smule, et korn

Så jeg kan spise meg mett.

Jeg leter natt etter natt

For å finne en stjerne, et anker

Jeg kan feste min lit til,

Så lyset kan spire i mitt gamle hjerte.

Jeg leter etter dikt til oppmuntring.

Og jeg trenger stor skrift

For å dekke over mine bekymringer

I denne hjerteløse verden.

 

ORD

Å tale om fred

I dette hylekoret av mennesker,

Er som å tale om tro

Til en ateist.

Ordene spreller av som fremmedlegemer.

Bare kappen blir igjen

Når den vise sover.

Men nærhet har en god virkning.

Det skaper verdighet

Og et langt liv.

Om dine lepper er tunge nå,

Kan du svare fra begynnelsen, –

Da hjelpeløshet ble til en ny verden

Av kjærlighet.