Kveldshimmel fra Finnmark-Ill.

 

D11.

TRÆR

Jeg elsker de majestetiske eiketrær

I Solbakken,

Der jeg lekte som barn.

De står støtt i orkan,

Og strekker sine vinger ut

Som en mor.

Jeg elsker de staute stammer

Som har slått seg til på gården,

Og skygger i sommervarmen

Når fuglene drømmer.

Jeg elsker trær med dype røtter

Og en fast marg.

Lauvet tar ikke av for et vindpust,

Men holder hodet kaldt.

Jeg glemmer aldri det jeg elsker,

Selv om tiden går

Som et hurtigtog i landskapet

Og streifer meg med sigden.

 

KORT LIV

De færreste levde til de ble femti.

Gjennomsnitte var tretti.

Det gjaldt å bruke livet

Før vinteren krevde alt.

De fikk barn tidlig, og døde unge.

Ingen leger kunne hjelpe

Den som ble rammet av pest.

Da strøk gjerne alle med.

De ble innhentet av stjerner i mørket

Som gav raust av sin tid.

Lyset gav dem en kald hånd,

Men mange fikk leve videre.

 

MIDT I VERDEN

Midt i verden er en rose,

Et øye som ser alt.

Langt der ute er en gjeter

Som passer sauene.

Midt i livet har jeg et syn:
Det skal komme en dag,

Uten lys.

Midt i verden skjer dette:

Fjell brenner

Og hav går i flammer,

Men de hellige får leve.

 

GLAD

Jeg vil glede noen

Med gjerninger og ord.

Jeg vil fange lys,

Så menneskene kan se.

Det er en glede

Å gjøre noen glade.

Det er mitt høyeste kall

Å elske mine søsken på jord.

 

LYKKE

Lykken kommer av lysstreif

Fra en kjærlig mor.

Den som elsker, vil alltid finne lykken.

Å elske seg selv

Er begynnelsen på all god gjerning.

Den ene føder lykke

Og former oss i kjærlighet.

Lykke er gjenfødelse til evig liv.

 

TØRR SOMMER

Ordene er tørre som jorden.

Når jorden ikke kan gi avling,

Kan heller ikke ordene gi næring

Til sjelen.

Gi meg rikelig med vann,

Så jeg ikke tørker ut.

Gudsfrykt med nøysomhet

For teller om en frodig sommer

Og en rik høst.

 

NAVN

Mitt ansikt er usynlig,

Mitt navn er uten begynnelse,

Mitt øye ser fra hav til hav

Og mine ører hører. –

Hvem er jeg,

Som ikke er ringere enn den ene

Som gav meg alt?

 

KJÆRLIGHET

Hvor stor er kjærligheten,

Når ingen hus kan romme den?

Mitt hjerte blir gjort til skamme,

Uten din kjærlighet.

Uten kjærlighet kan ingen leve.

Uten nåden kan ingen forvandles

Til søsken.

Uten søsken har vi ikke del

I Guds brød og vin.

Da har vi heller ingen kjærlighet,

Og lever i mørket.

 

Kveldshimmel-Ill.