 |
| Natur-Ill. |
D9.
TOGET GÅR
Hurtigtoget raser
Gjennom landskapet.
Og menneskene på toget
Stirrer ut som fremmede,
Med vissheten om –
At sånn er livet.
Neste stasjon, Dovre.
Og reisen vil ingen ende ta,
Og mørket kommer
I de svarte skoger,
Mens skyvedøren går opp
For nye aviser.
Hurtigtoget peker
Mot endestasjonen, Bodø,
Og legger fjellene bak seg
Som en barnelek
Før teppet faller,
Og toget er i mål.
Da går menneskene av,
Og yrer rundt i byen
Før noen drar til Lofoten
Eller Røst – på ferietur,
Før hurtigtoget
Går i retur for Jæren.
USYNLIG POESI
Det er krevende å skrive
Uten luft, uten lys.
Jeg vil gjerne,
Men forguder de gamle mestere
Som aldri tier.
Tiden er verdifull
Som dråper i vannet.
Og meterstokken feiler
Viss en centimeter
Blir sagd bort.
Uten et øyeblikk
Faller bygningen sammen
Og vi har ikke mer å bestille.
Tiden er nøkkelen til alt.
GLAD
Jeg gleder meg over medaljene,
Selv om det ikke er min sak
Å føre nasjonene sammen.
Jeg er glad for språket,
Og går fra hus til hus
Med små ord
For å spre glede
Til folk som er etterlatt
Og stadig våker.
Jeg er glad for landsbyen
Som vokser i denne tiden
Hvor sykdommer herjer
Og gruvene
Blir til gravkammer.
Jeg gleder meg over den ene
Som overrasker
Med godvær og modne aks
Før tiden,
Og taler menneskene
Med rikelig frukt
Til jubel og sang.
KOMMER
Jeg kommer fra grensen
Og vender tilbake
Når maisen er moden,
Og jeg har fylt alle mål med gull.
Jeg står med tomme hender
Og møter livet,
Som vekker meg til innsats
For gatebarn i Guatemala og Paris.
STEIN
Steinen bærer huset
Som en del av byen
Som lyser i mørket
Når alle lamper er tent.
Fjellet bærer steinen
Som bærer huset
Som lyser i mørket
Når været tillater det.
Steinen og lyset
Gir oss rikelig plass
Under taket.
Hva en best kan unnvære
Er umulig å svare på.
Steinen er grunnmuren i byggverket
Som lyser i hvert ansikt
Som et mirakel –
Til målet er nådd.
LYS
I det vårlige lyset
Planter vi frø,
Og venter til spiren
Våkner med blad og stilk
Til en fin blomst.
Blomster er som øyner
Over hele jorden.
De fanger oss i speilet
Og forteller vennskap
Med kjappe glimt
Som stjerner i rommet,
Som barn
Som lærer å gå.
 |
| Gammel vei-Ill. |