 |
| Kjellaug Herredsvela |
12.
TUSEN LIV
Tusen liv i verden.
Stemmer over alt.
Under mine sko er stemmer.
Over skogen danser fugler.
Jeg er fri,
Og går på stranden.
Havet fosser inn i hagen.
Fisken spretter.
Det er jul.
Vinterstorm med regn i sikte.
Tusen liv i fjell og fjord.
Speil av nordlys,
Speil av sommer.
Grønne trær vil favne alle.
Snart er våren i vårt hjerte
Ny og vakker
Som en brud.
Alt skal fødes, alt skal vokse.
Livets pust
Er himmelbud.
OMKRING OSS
Omkring oss falmer rosene.
Og unge folk blir lauv i skog
Som blåser bort med vinden.
Omkring oss går en lydløs ånd.
Den vil så gjerne favne
Den ene til sitt bryst.
Omkring oss smuldrer lykken hen,
Og graset dør på marken,
Og det er høst igjen.
Omkring oss svever stjerner, sol,
Og vi har lengsel til en venn
Som elsker oss
Akkurat slik som vi er.
13.
STILLHET IGJEN
Jeg søkte alltid stillheten.
Den lyser på min vei.
Jeg lekte i barndommens rike
Ved en stille elv.
Grenseoverganger var nye spor
Mot stillhet i det endeløse.
Min drøm var å finne
Stillheten i det blå.
Men plutselig var dagen forbi,
Og min stille elv var lukket
Av snø og is.
Jeg gikk omkring min hule
Med staffeli og utstyr
Til en symfoni av stillhet.
Stillheten ruger i mørket.
Men det var lyset som vekket meg
Og fikk meg til å se
Rikdommen i å være til.
HAVET
Om vi drar mot havet
Og kaster oss ut i den brune tang,
Og skinner som en fisk,
Er vi likevel den vi er:
En klippe for alt som er skapt,
En klippe for alt som er skapt,
For måne og sol.
Vi vandrer på den ytterste strand
Og finner et sted å hvile.
Om det regner, eller buldrer i mørke skyer,
Er vi sammen for å oppleve
Himmelens underverk.
Om det er vår eller høst, er vi ved havet
Og lytter til bølgene
Som kaster seg over verden
Som en forelsket kvinnekropp.
14.
STEMMER
Stemmer fra mitt ømme hjerte.
Stemmer over hele jorden
Kommer inn i rommet mitt.
Havet roper, slår mot strender.
Fugler flyr med sterke nebb.
Barnet ser, og føler stemmer
Som en vårvind, mild og vakker.
Jeg skal blomstre som en apal,
Høre summing av en bie.
Jeg skal danse som en hvitveis,
Kjenne skogens høye stamme
Som en søyle imot himmel.
Stemmer roper ifra fjellet.
Hør, mitt barn, når fjellet synger
Livets pust i gamle graver.
Se det hellige som skjer
Når folket kneler for ditt alter.
Stillheten vil skape verden, bære
Nye sjeler inn i rommet,
Skrive navnet til Gud Fader
Inn i hjertene som lever,
Vokse som en evig spire
Inn til korset, Paradiset.
GRAVEN
Det lukter død
På gravplassen til de hellige.
Det lukter liv over morgendagen,
Som kommer med disiplene
Som stadig går veien.
Det lukter over jorden en mørk langfredag.
Alle mennesker er døde som martyrer i Jesus navn.
Men morgendagen kommer sigende
Som en hellig triumfbue.
Gjennom denne porten må alle gå
Som vil leve i det nye huset.
15.
PORTRETT
Det kommer en sliten mann fra skogen.
Håret henger sleipt og vått.
Kvelden er nær som en månesigd,
Og fuglene har gått til ro.
Det er sommer nå.
Det er bryllupstid over landet.
I fjellet henger en kongeørn,
Og mannen har skuddfoten med.
Han jager mot havet, der bølgene slår
Med vinger av gull og stål.
Gammel mann med utgåtte sko
Rusler fra nord til sør.
Her finner han lykken blant nakne trær,
Og bygger et klippehus.
Her vil han leve, og her vil han dø,
Og her skal ulven stupe en dag.
Her er ikke rom for alt i vår grend
Barnet spør etter mor og far
Og stjernene danser samba.
VINTER
Årene kommer sakte
Inn i huset ditt.
Hvor gammel er du nå?
Det står i boken.
Tiden kommer med lette sko
Og banker på din hjertedør.
Hvem er du? sier er syltynn stemme.
Hvem er du i dag, når vinden reiser over fjellet?
Det er et stykke natur mellom himmel og hav.
Vinteren sniker seg inn i huset,
Og du blir gammel, og hvit som et laken.
Og snøen dekker alle spor.
En katt rusler i tunet og passer på,
Til flyttebilen har kjørt
Og alle dørene er låst av fremmede som skal arve.
16.
LYN
Torden og lyn.
Det synger i høyspentstrenger.
Sommerlufta dirrrer.
Jeg merker at verden snur mot vinter.
Gufs av regn hulker og gråter.
Sporveiene snirkler.
Høsten kommer med nye tanker.
Signaler om et fullbåre liv.
Det svinger i frukt og grønt.
Også i meg svinger verden i takt.
Oase på oase løfter seg.
Jeg merker vulkanen lever,
Og krateret er dypt.
Lynet slår ned,
Og her bor jeg og du.
FORTVIL
Fortvil ikke om natten er mørk,
Om glaset står åpent.
Skogen vinker til alle
Og lager en evig lyd.
Toner flyr med vinden og hilser.
Det er språket som fyller rommet.
Her gynger granene.
Verden er i sorg etter flyet i havet
Med gjennomsiktige vinger.
Rytmen av sorg koker,
Og himmelen er stille og kald.
Jeg tenker det kommer en engel til slutt
Og tømmer i glasset.
GRAVEN
Graven er tom. Bildet lyser i verden.
Lasarus får gå videre mens Maria kokte
Avskjeds middag og vasket golvet.
Graven er tom i halvmørket, og morgendagen
Har ingen sett. I dag er lyset vårt håp,
Og hjertet banker for en ny dag.
17.
TID
Vi kan ikke gripe tiden, holde fast i berget.
Døden vil eie vårt lys og vår maske, og taler høyt.
Vi kan ikke vente på morgendagen,
Som ingen har sett.
Tiden danser sin vei, og lenker oss til verden.
Alt som kommer, forgår, men tiden seiler sin egen sjø,
Og vi kjenner ikke det endeløse havet.
Vi vet bare vi er kongelig født
Og skal arve alt når tiden stopper
Og alle klokker roper navnet.
Da er himmelen blitt gjennomsiktig,
Og vi kan se hverandre som i et speil.
BORTE
Skal vi bli borte i denne sjøen,
Skal vi miste hender og føtter,
Skal vi favne himmelen med øynene
Og sove trygt i dine hellige armer?
Skal lyset drikke havet, og natt bli til dag
– hvor jeg svømmer som en fisk?
Skal jeg møte en engel ved porten
Og være borte fra denne verden
Til jeg kan drikke din vin
I helligdommen?
Skal jeg bli borte i støv og aske
Og glemme mine egne, må jeg be
Om å slippe alderdommen.
Da vil jeg heller åpne øynene i Jerusalem,
Når fredens klokker kimer,
Og være en av de utvalgte i vinåkeren.
FRUKT
Ordene er poesiens frukt,
Som er saftig og bærekraftig
For et langt liv, inn i det evige bueteltet
Som lyser av himmelens stjerner til en ny dag.
18.
TANKER
Hva tenker du om meg
Som er i trengsel dag og natt
Av forurensede ord som griper inn
Og farger atmosfæren grå?
Hva tenker du når englene tier
Og jeg er motløs en natt,
Som etter en orkan som har meiet åkeren
Og skapt panikk i byen og på havet?
Hva tenker du om skyttergravene
Og volden i verden som ryker –
Som fra et bål som aldri slokner?
Hva tenker du om det evige når ingenting
Hva tenker du om det evige når ingenting
Lyser kjærlighet i hjemmet
Og gardinene er trukket for,
Til et segl for de døde?
TIDENS GRENSE
Tiden har en tykk og en tynn grense
Som sluker hverandre på veien,
Og strekker seg ut og minker
Som gras og lauv.
Tiden glir ut fra land som en båt,
Og kjærtegner alt den treffer
På sin vandring som en evig pust
Som griper tak i menneskene og løfter landskapet
Til store høyder med tårn og blomster
Som lyser og setter spor.
Tidens livspust seiler over alt som en ørn
Og stuper ned til den minste hytte
Med gledens vind, og forteller om navnet
Som gir liv og grenser, vei og lys,
Så alle kan finne fram til målet.
Jeg må vente til tiden roper,
Og forme mitt eget kors
Til en portåpner til Det aller helligste,
Hvor sjelene får sin lønn.
19.
VÅKEN
Jeg er våken og drar hjem til livets kilde.
Min melodi er kjent. Jeg øver dag og natt
Med brusten stemme.
Jeg synger i mitt hjerte. Jeg skal vinke
Når andre seiler samme vei.
Ja, kjærligheten våker – enn i larmen,
Og åpner dører, setter fanger fri.
Hørselen, – jeg ser, og hjertet banker.
Jeg er våken til å åpne stengte dører.
Ensomheten er et lukket rom
Hvor stillheten kan synge i.
Jeg går dypt, og kjenner klarhet over alle grenser.
Her er jeg nå, mitt hjerte slår i takt
Med tidens adventsklokker. – Jeg venter,
Håper å få treffe den ene, hist i en evig kongesal,
Ved kilden i et hellig land.
DØDEN
Døden skyller over oss..
Bølgene skyller mot stranden,
Og berget blir knust.
Døden bølger over hele verden med uendelig kraft.
Som en tømmerhogger feller den skogen,
Og renser gullet fra bekken.
Verdens slagghauger fylles.
Brønnene skaper et lite håp. Bare de som har lyset
Finner veien til oasen. Her er engelen i hvit kappe
Og tar imot dine bønner.
Døden ser alle. Og du vil bli døpt
Med den nye dåp.
 |
| K.Herredsvela. |