| Astrup-ill. |
ROP
Det roper fra gravene.
Avkledd er døden.
De døde står opp, og lever
I sølvpryd og gull.
Avkledd er jorden,
Og alle mennesker som lever.
Noen vet alt om alle.
Det nytter ikke å rope.
Det nytter ikke å rope.
Det roper fra havet.
Små bølger har også et rop
Inn i vår tid.
Det roper fra øyer og skjær
Når båtene kommer.
ARK
Arken lyser av trær
Over himmelbuen.
Det lyser i øyner fra rommet,
Og folk på jorden klapper i hendene
Og venter på vår.
Tenk om vi var i arken,
Som seiler gjennom tid og rom.
Tenk om vi kunne kaste lasso
Over trærne som lyser
På himmelbuen.
Da var vi engler i rommet,
Små barn som lever
I blomsterhagen til Jakobs Gud.
Da kunne vi danse og synge
Som fugler i morgensol.
DØREN
Døren holdes på gløtt.
Det er skodde over landet,
Og mørke skyer driver fra havet.
Jeg ser en lysning i det fjerne.
En elv lyser i et gitter av regn og sol
Fra det europeiske kontinent.
Noen rensker skogen,
Så alt blir en åpen slette.
Døren er åpen for åker og eng.
Når våren kommer vil frø spire og gro.
Skogen vil komme tilbake.
Om noen år kan vi elske igjen.
KATAKOMBER
Hvitkalkede rom,
Brune rom under byen
Slynger seg kilometer
Etter kilometer.
Det mumler død og liv om hverandre.
Og ennå finnes bilder av fisken,
Og korset som bærer verden
Inn i en ny tid.
Nåde og tilgivelse er stikkord
Fra begynnelsen.
Alt er gjemt i lyset som smelter is
Og forvandler mennesker
Til levende steiner.
REISE
Det var en forunderlig reise
Over havet, over tankers spenn,
Til en ny verden.
Det var sterke krefter som førte meg,
Som en seilskute i vinden.
Jeg reiser hele livet,
Og vokser i visdom og erfaring.
Jeg klamrer meg til fjellet,
Jeg klamrer meg til fjellet,
Og ser lys i det fjerne.
Jeg er på rett vei.
HIMMELTRÆR
Stjerner er himmeltrær
Som lyser i gull.
Jeg prøver å fange noen toner
Fra det evige rommet.
Jeg tørster etter lys.
Jeg går under himmelbuen
Og sanker honning.
Snart har jeg krefter til å fly.
Jeg føler meg sterk som en ørn,
Og griper alle sanser, og vinker,
Som en sommerfugl.
Jeg flyr lett fra blomst til blomst.
Det stråler fra jorden
I små barneøyne.
Alle ser opp mot himmelen
Som bærer jorden med sine lys.
SELGER
Jeg selger alt jeg eier.
Avkledd står jeg i vinden
Og lyser mot verden.
Jeg selger hus og hytter,
Og reiser alene til en øde øy.
Her skal jeg hvile i fred
Når basunen lyder.
Jeg favner gras og lyng,
Og er rik som en konge.
Jeg lever som en syngende vokter
Mellom trær og greiner i rommet.
Selv er jeg ribbet for gods og gull.
Jeg sørger ikke for det,
Men gleder meg over håpet
Om et evig liv.
SVAL VIND
Sval vind, fønvind,
Solvind fra høye fjell.
Badstuen åpner dører,
Så ingen fryser.
Det lokker i vind.
Små barn leker, ungdom
Søker hverandre.
Alle lengter å elske.
Alle lengter å elske.
Vinden danser i greinene.
Luften bølger i graset.
Tulipanene nikker.
Det fløyter i Middelhavet.
Det kan bli krig.
| Astrup-ill. |