| O.Garborg-ill. |
FREMTIDEN
Veien mot fremtiden er barna
Som leker i parken,
Som kommer etter oss
Og strekker seg mot solen.
De utvinner metaller, og forsker
I nye instrumenter.
De vil videre i utviklingen,
Og har ingenting å frykte.
Tiden roper etter dem på veien,
Så alle må skynde seg.
Oppfinnelser og nye teknikker
Taler sitt eget språk.
STJERNER
Løft deg mot stjerner.
Se dagslyset roper i eteren.
Månen lyser over vannet,
Og menneskene soler seg i tiden.
Her er alt vi trenger,
Hus, mat og klær.
De går med bare føtter og ser
Etter en stjerne som flyr.
Stillheten er over alle.
Lyset griper om seg, og taler
Med rene hender.
Det tindrer i davidsstjerner.
Det er ingen drøm
At jorden rører på seg,
Og engler suser i nattemørket.
Stjerner lyser over Jerusalem.
ORD
Jeg tar mine ord med,
Og rekker dem frem til alle
Som frø av gull,
Som korn fra åkeren.
Urgamle ord blir som nye
I lyset av liv og sannhet.
Skrøpelige ord
Blir vasket bort som støv.
Jeg rekker deg mine ord
Som blomster og honning,
Og trøster de svake
Med epler fra hagen min.
Ordene er mine venner,
Som jeg løfter frem i lyset
Så alle kan se og høre
Og kjenne at Gud er god.
INSTRUMENT
Alle mennesker er et instrument.
Hele kroppen toner
Natt og dag i naturen.
Våre strenger spiller for hverandre,
Våre strenger spiller for hverandre,
For vi er alle søsken på jord.
Jeg venter å høre din stemme.
Dine fingrer rører ved meg.
Jeg kjenner lengsel til småfuglene.
De holder meg våken,
Og gir meg kraft utover dagen
Som en mektig morgensol.
OVER VANNET
Mens vi lever
Må vi holde hodet over vannet.
Vi må heie barnet frem,
Så vi har et håp.
Fremtiden er et lykkelig øyeblikk
I det blå.
Det smiler lys over alle fjell.
Og en dag må vi reise
Til Soria Moria – over havet,
Der frukten er moden hele året
Og ingen går sultne hjem.
Mens vi lever må vi søke den ene,
Som er visdom og kraft.
Vi søker kilden til liv mens vi lever,
Så døden ikke kan ta oss.
Porten er åpen for alle.
Men jeg vet det kommer en tid
Med vanskelige stormer,
Tornado, syklon, og skybrudd
Av dødelig hagl.
Det gjelder å leve, mens vi lever
Og holde øye med tidens tann –
Som biter i hjerter og lepper
Til lyset bryter muren
Og fangene slippes fri.
Dine øyne er et speil.
Jeg ser folk gresser på marken.
Tiden snur vår drøm om paradis
Til torden og lyn.
Men fremtiden er barna som lever
Velsignet av Gud.
GAMLE HUS
De gamle skur i byen er revet ned,
Og nye boligblokker puster
Og lyser i vinden,
Som fattigfolk på tur.
Med skråtak og gavl, med møne
Av kraftig plank og panel,
Våkner den unge ridder
I byens eldste kvarter.
Noe er galt, det lukter røyk.
Det brenner i gamle hus.
Og snart er en by lagt i ruiner,
Bare et gammelt skur står igjen.
Det lyser av kjærlighet.
ÅKEREN
En åker lyser i sol og regn,
Men mest i sol.
Vinden bølger åker og eng,
Og løfter blomster fra jorden
Til vår favn.
Vi ser, vi skuer en åker av korn,
Og blomster fra sør til nord.
Høsten vinker med sommersol
I vinterens lange pust.
Og frosten krymper til en dag eller to
Før våren igjen får krefter.
Så spirer åkeren på nytt,
Og barna danser og traller.
Livet er et eventyr, med brød på bordet
Og frukt i hagen, og korn og blomster
I åker og eng over hele jorden.
Det er fremtiden vår.
| Astrup-ill. |