| O.Garborg-ill. |
ANSIKT
Ditt ansikt er et brev
Til noen der ute.
Du takker for livet
Du takker for livet
Og lyser av kjærlighet.
La ansiktet være et brev til meg,
Så er du en blomst.
Jeg løfter deg opp
Og kysser deg i hagen min.
Og solen våker over deg,
Og takker deg for alt du er.
Solen gir deg frierbrev
Og favner deg i morgenlyset.
KVERN
Det kverner i fossen.
Mølla kverner kaffe eller korn.
Hvor lang tid
Skal kvernen male?
Det kverner i hodet mitt.
Kanskje alt er ferdig
Når det ikke finnes mer vann,
Når tiden skrumper til en myr
For mose og troll?
Det kverner i fjellet.
Bølgene hamrer mot land,
Og rullesteinene lyser
På stranden – ut mot havet.
I Øygarden kverner du og jeg
I tidens lykkelige vår.
Vi tenker på sommeren
Og en grøderik høst.
BARN
Det er på tide
Å se etter barnet,
Som har gått seg bort
I byen med de mange rom.
Vi må alltid se etter barnet
I hagen og på veien.
Hvor er de nå, hvor blir de av
I denne merkelige verden?
Det er på tide
Å favne barnet i navnet,
Så det forstår hvem det tilhører.
Det skaper kontakt og brofeste
For mange generasjoner.
TRE
Treet venter på våren,
Som frø og blomst.
Alle venter på våren i vinterkulden.
Himmelen har gullkroner,
Og menneskene har trær som lyser.
Og vinden synger salmer
Når høsten kommer.
Et tre opplever årstidene som barnet.
Skiftende tider krever alt,
Og gir glede og sorg.
Treet blomstrer til våren
I hagen min.
I MØRKET
Vi går ut i mørket
Og ser etter lys, noen å snakke med.
Vi går til veien, spør etter buss,
Eller en nedlagt båtrute.
Vi lever i mørket, og lengter
Til nordlyset som blafrer og hvisker.
Vi minnes de nedlagte gruvene
Og arbeidsfolk i nød.
Vi reiser i mørket, og lengter
Etter lykke og eventyr,
Og kjenner oss voksne nok til å bære
Tiden med oss.
MINNER
Det vi har sett en gang,
Er et minne som gir nye krefter.
Og alle minner er lagret til et bilde
Vi kan trekke frem når høsten kommer.
Vi ser i speilet at vi har levd,
Og glemmer ikke så lett inntrykk
Som roper i mørket.
Vi ser det vi har sett, og hører ropet
Fra ødemarken.
Vi lever i sus av bølger i tiden,
Og har minner i bøtter og spann.
De frigjør krefter i vårt indre,
Og speiler livet i lyset fra begynnelsen,
Så vi kan se veien til de levendes land.
LEPPER
Tørk leppene,
Og gå stille i dørene.
Vokt deg for språkets makt.
Lamme og halte kan tale,
Så huset blir stort.
De fattige kan innvie verden,
Så alle blir rike
Av glødende ord.
Smi sverdet.
La leppene lyse
Gjennom fjell og skog.
Spreng grenser for alle språk,
Og løft navnet i kjærlighet,
Håp og tro.
SKRIVE
Livet skriver mitt navn
Og korte dikt.
Jeg har ikke klarsyn.
Jeg kan ikke se langt.
Jeg lever mitt liv i skyggen
Av palmer og bølgesus.
Mine ord er som frø i vind.
Fuglene kommer til dekket bord,
Og løfter jorden i glede.
Vårkonserten toner
På samme bølgegrad hvert år,
Og livet skriver navnet
Med gullpenn.
| Torvåker på Jæren- O.Garborg-ill. |