| O.Garborg-ill. |
AUDIENS
Personlig audiens
Med pave eller konge.
Jeg har bodd på ambassaden
Til Norge, og er privilegert.
Fjerne skip bøyer av,
Rike stater står opp for lidelser.
Alle barn skulle få audiens
Til jorden vår.
Vi har ikke barnetrygghet
I et samfunn uten engler.
Verden seiler sin egen sjø,
Og isbreen smelter.
ENGLER
Din engel vokter din fot.
Engelen voktet røveren på korset.
Engelen vokter barnet ditt
På vei ut i den store verden.
Fra fremmede hører vi sang om engler
Som omringer byen.
Og ondskapen får ikke makt.
Engelen lyser din fot.
Når engelen går ved din side,
Er du i sikkerhet,
Og kan puste trygt og drømme
Om en evig, lykksalig vår.
Når vi lever i lyset, kan vi se Gud.
Døden har ingen makt over oss.
Engelen favner alle i sine vinger
Og lyser veien til målet.
FUNDAMENT
Selv et godt fundament
Har ingen garanti for å overleve.
Nye skikker følger nye folk,
Og tiden drives frem i bølger.
Jeg tenker på litteraturen.
Hvem leser Ibsen i dag, eller Garborg?
Selv de beste faller ifra.
Dikt som ikke bæres frem i tiden,
Går til grunne som gamle hus.
Ytterst sjelden kommer kjærligheten
Frem i lyset – som visdom.
Det er de falske strenger
Som styrer verden.
Poesien har vanskelige kår,
Som mennesker i Nord Korea.
Alle trenger å bli sett,
Og alle trenger brød for å overleve.
LØSNING
Den eneste løsningen,
Er å forbli et anstendig menneske.
Vi må ære det som er verdt å ære.
Visdommen speiler vårt liv.
Alle mennesker lengter etter løsningen
På tilværelsen. De studerer skriftene
Fra begynnelsen, og ser etter profetier.
Men alt er fånyttes.
Bare de som går veien, kan komme
Til paradis, bare de som er verdige
Har navnet skrevet i boken.
Det er ordet som er løsningen.
BLÅTT
Det går i blått.
Alt skal være blått i dag.
Himmelen er blå,
Lyset er blått.
Politikk og hus går i blått.
En hel by er blå i nord,
Der fjellene lyser.
Blåe gardiner, blå øyner, blått hav.
Et eventyr i blått
Åpner dører til nye boliger.
De flyr i det blå.
Jenter i blå uniform
Spiller for kongen,
Som applauderer fra en blå løper.
Alle mennesker er tribuneslitere
Under blått seneteppe,
Der stjernene spiller for oss.
DAGENE GÅR
Dagene går og kommer,
Som på en rullebane.
Folk arbeider med hode og hender,
Og tiden går som en vind.
Solen farger landskapet.
Maleren ser på furutreet som lyser,
Og går en tur i fjellet.
Her er rom for alle dager.
Dagene følger soluret,
Og kommer igjen tidsnok
Til en ny dag starter med fuglesang
Og barnelatter i eventyret.
JAGES
Vi jages fra begynnelsen.
Omgivelsene tar oss med i sirkuset.
Omgivelsene tar oss med i sirkuset.
Vi jages som slyngplanter.
Tiden jager oss til verdens ende.
Vi jages med pekefinger,
Hva som er rett og galt.
Og ikke alle forstår meningen.
De klapper i hendene, og forsaker
Øyeblikket som fotograferer alt
Fra begynnelsen.
Vi jages, og blir omringet av livet
Som taler i alle retninger.
Vi er passasjerer på et hurtigtog
Med kurs for verdens ende.
Vi jages, og orienterer oss i vinduet,
Og frykter slitasje og feil,
At vi kanskje er på kollisjonskurs
Med vårt eget liv.
ENSOMHET
Livet er en reise i ensomhet.
Jeg sitter på et fjell
Og ser solen forsvinne i horisonten.
En mektig kraft forlater oss,
Og døren blir lukket igjen.
Hva har vi å være stolte av?
Hvem tilbyr oss sitteplass på toget,
Hvem tilbyr oss sitteplass på toget,
Som er fullastet med de andre?
Jeg er hjelpeløs uten lyset.
Uten kjærlighet kan ingen leve.
| O.Garborg-ill. |