| Nattskyer-ill. |
BRÅTT
Brått er været snudd på hodet.
Regnet siler ned.
Det blåser fra nordvest,
Og veier blir stengt.
Brått høres sirener,
Og det buldrer i torden
Fra mørke skyer.
Lynet skriver sitt navn i rommet.
Vær våken og se.
Brått kommer en lysning i blått,
Og solen griper fjellet
Og maler landskapet i gull.
VI KJENNER
Vi kjenner vår bygd, vår by,
Og kan tegne et omriss av livet.
Tydelige fjell og tårn lyser.
Med myk finger skriver Gud
Alle barn med navn.
Solen lener seg til jorden
Og varmer landskapet,
Så korn og frukt kan vokse fritt.
Vi er maktesløse uten kjærlighet
Fra skaperens hender.
Vi går i landskapet i undring,
Som små barn.
Fjellet verner oss mot vinden,
Fjellet verner oss mot vinden,
Som herjer ute på havet.
Vi undres over livet.
Det er vår eiendom, vårt hus
Så lenge det heter i dag.
NATUREN
Hvor ofte setter du nesen i jorden
Og tror at du hører til
Det forgjengelige?
Hvor ofte ser vi på naturen
Som en bok som skriver hver dag
I et evig perspektiv?
Søylene forvitrer, fjellet revner,
Og jorden går i oppløsning.
Hva er da et menneske?
Som et solsikkefrø blomstrer det
Og blir til noe stort.
Så kommer høsten med klarvær og frost,
Og fuglesangen ble borte.
Naturen skjelver før den går i dvale
Som en bjørn i skogen.
Solen puster i naturen,
Og rører ved alt liv.
Men skyene glemmer ikke å vanne.
Himmelen favner alle med sitt lys
Og åpenbarer det skjulte.
Våren kommer igjen.
ALLTID
Jeg ser fuglene fra vinduet.
Alltid kommer de.
Og storfuglen venter
Til alle er forsynt.
Tiden går, og tiden kommer.
Vårt blikk går til fuglene.
De sitter på greinene
Og vipper som små barn.
Det er trivelig med fugler.
De bor i hagen min,
Og følger tiden som en klokke.
De synger mitt navn.
STOR DAG
Stor er dagen. Jubelfest.
Hvite søstre staker i sporet.
Hvem kommer først?
De forsvinner i skoddehavet
Og kommer igjen
Som perler på en snor.
De klapper og jubler for alle
Som strekker seg
Og viser muskler.
Temperaturen er høy.
Pulsen går mot hundre.
I dag skal vi feire gull,
Sølv og bronse.
ØRKEN
I ørken bygde eremitten sitt hjem
Med hage og parasoll.
Han gledet seg over hviledagen,
Og leste ordet som en bønn.
Mange ble fordrevet, men eremitten
Hadde reist frivillig, alene.
Han ville søke åndens kraft
I ensomhet, der Aloe Vera gror.
Under en blå og plettfri himmel
Lever eremitten sitt liv i dag.
Han frykter egenkjærlighet og Gud,
Og nyter ordet som vin og honning.
LYS
Hele min sjel er en lampe, et lys.
Lek mine sår.
Gi meg kraften som løfter mitt liv.
Gi meg en vår.
Underfulle er dine fikenblader
Som dekker mitt hus.
Ditt blikk er så varmt som solen
I hagen min.
Jeg vandrer trett på øde vidder
Og søker en venn.
Du kommer med lykke,
Og gir meg hånden din.
Du smiler fra rommet.
Jeg takker nåden for alt
Som skaper lys og kjærlighet.
Du er min lengsel i dag.
VINGER
Klokkene toner der hjemme
I min barndoms by.
Jeg kan ikke glemme klokkene
Som kaller oss med navn.
Vinger flyr gjennom luften,
Over fjell og dal.
Fremmede står ved grinden
Og lengter å komme inn.
Jeg bøyer meg og gråter
Over lidelsen rundt om i verden.
Skyene flyr lavt, og klokkene tier
Som fugler i vinterstorm.
| Kald natt-ill. |