| Midnattsol-ill. |
LIVET
Menneskene må ha perspektiv
Over livets vandring.
Hver dag er en kamp for å overleve
De bratteste bakkene.
Når jeg var liten, tenkte jeg på himmelen.
I dag tenker jeg mer på en ny jord.
Men det er et stykke vei å gå
For å erobre livets krans.
Om jeg noen gang vokser inn i mysteriet
Som oppsluker vår undring,
Vil jeg møte de tre vise menn,
David og Salomo.
Menneskene går fra fødsel til fødsel.
Forvandlingen skjer underveis.
Og vi er alle pilegrimer
Fra begynnelsen, til en ny begynnelse.
TANKER
Tankene flyr så vidt,
Og soler seg i himmelens trær.
Mine luftige tanker blir korrigert
Av strømninger i tiden.
Jeg ser blankøyet på livet
Som en bærebjelke i huset.
Ingenting er sikkert i dag,
Ingenting er sikkert i dag,
Men målet er redningen.
Jeg taler med Gud om alt,
Og har ingen hvilepauser.
Som himmelens fugler våker,
Skal også jeg våke over livet.
MUSIKK
Det er musikk i hver dråpe.
Appelsiner, sitroner fryder seg.
Bare føtter springer,
Og fuglene kommer hjem.
Musikken hilser alle med takk.
Vinden fører skyene mot havet.
Vi sitter alene igjen
Med vannkoker og kaffegrut.
Frokosten smaker musikk.
Vanndråpene speiler sølv og gull,
Fiolin, piano, trompet.
Og barna danser i hagen vår.
TRAPP
Jeg går opp trappene
For å skrive dagens poesi.
Jeg streber å finne ord
Om sollys ved Middelhavet.
Bare bilder henger igjen.
Jeg nyter forresten dagen
Med å gå en tur.
Her er så mye å se i verden.
Jeg blir nok aldri ferdig
Med dagens poesi.
Hver gang jeg blunker
Er nye bilder på netthinnen.
Alle dager er omkranset
Av stjerner og måne,
Som holder vakt om livet.
Jeg går opp trappene
For å se inn i fremtiden.
Alle vil oppleve glede og sorg.
Bølger bryter mot land i dag,
Men kjærligheten lever.
BLOMSTER
Våre vakreste blomster
Står i knopper.
Jeg elsker en spenstig vår.
Ta hånd om dine barn som vokser.
Snart flyr de,
Og setter nye skudd
Med en kjærlig latter.
Det blomstrer i hagen vår.
Hele jorden lyser av små blomster.
Små øyner løfter blikket
Når solen titter frem.
Og blomsten lukker seg i mørket.
Da er det tid å sove igjen.
Blomster er som barn,
Vakre og frodige, eventyrlige.
De puster dunlett og vokser fritt
På vår hjelpeløse jord.
De løfter hverandre fra molda
Til et strålende lys.
Vi elsker blomstene
Som stiger i sommervarmen.
De summer i naturen som barnesang
Og holder oss våkne
I en blomstereng kan vi danse
For livet og våren.
Blomster er tegn på kjærlighet.
LANDSKAP
Nå er landskapet ferdig, sier du.
Det smiler og ler.
Det lyser tydelig fra hav til hei.
Landskapet er mitt hus,
Og jeg blir aldri ferdig med landskapet.
Gråsvarte fjell lyser i sol og vind.
De stiger over skyene
Og døper seg i gull og sølv fra stjerner.
Holder du av landskapet,
Må du hilse på skogens trær, fjell og vidder.
Du går en tur i det blå,
Og favner landskapet som en god venn.
Landskapet er et ansikt
Som speiler seg i menneskene.
Det stråler, og er inderlig i all sin form.
Det er som en kropp som lever tydelig
Med alle sine lemmer.
Landskapet og vi hører sammen
Som blomster og barn.
GAMLE HUS
Gamle hus med sjel
Lever sitt eget liv.
De trenger bare noen
Å være sammen med,
Så ikke kledningen råtner.
Gamle hus har vinger,
Og kan lage levende musikk.
Når stormen raser
Står gamle hus fjellstøtt.
De er bygget for fremtiden.
| Natt i fjellet-ill. |