| Norway-ill. |
MUSIKK
Der musikken kommer fra,
Lukter det sitroner.
Fløytetoner er nakne piler i luften.
Jeg innbiller meg
At det er sommer snart.
Og alle kan høre musikk fra utsiden
Av husveggen.
Gatemusikanter går fra Italia
Til vårt lille hjørne i nord.
De lukter vann og penger.
Musikken bobler i Missisippi,
New Orleans, Chicago.
Men, hvor kommer den fra?
Mennesker tørker svetten,
Og føler avmakt i solsteiken.
De tar en dag av gangen.
Og livet går videre.
REGN
Jorden åpner sine munner
Når regnet kommer.
Og ingen kan beskrive hvor mange
Munner i en åpen hage.
Hele jorden tar imot det som kommer,
Og puster lettet ut.
Det kan bli vår i storbyen,
Men hele verden må trekke lasset.
Regnet siler, og legger seg
Som vannbasseng på prærien.
Her er det luftig
Når tornadoen bryter løs.
MEDALJE
Olympisk medalje,
Eller et tre i hagen din,
Løfter frimodigheten.
Livet blir lyst og lett.
Snart kommer fuglene tilbake.
De løfter sitt nebb,
Og synger for å vinne
En viktig medalje.
Hver dag er en medalje,
Som et eiketre,
Som et fjell i all slags vær.
Det har dype røtter.
FRED
Alt vi brenner for,
Og som er verdt å verne om,
Er gjemt i vårt hjerte.
Den freden vi søker,
Kommer etterpå –
Som en evig pensjon.
Blant våre barn er livet
En reise, – minutt for minutt.
Og ingen kjenner tigeren.
Fred er bortenom alt.
Jorden brenner som skog,
Og tiden preger oss.
ORD
Ordet bevarer språket
Og uttrykker våre meninger.
Ordet er livet vi lever.
Hvert ord er en sol, en måne
Som hvisker i rommet.
Det går som et sus av ord
På veien til Babel.
Ord bygger ord i høyden,
Og flyr til alle verdens hjørner.
Ordene lever fritt
Og preger vår verden med bilder.
OVERLEVE
Vi har ingen klør.
Det er vanskelig å overleve
Som en vinner.
Vi tråkker i rovdyrspor,
Og pusser våre sverd.
Vinteren er bare begynnelsen
På alt vi må gjennomgå.
Vi må bli tydelige,
Og trenger ord som lyser.
Vi trenger dråper av oliven
Og kjærlighet fra Gud.
Vi vandrer i mørket,
Og omgås hverandre som skygger.
Våre greiner flyter i vinden
Som gamle skip.
MÅNE
Månen lyser mellom tusen stjerner.
Den er aleine i skogen
Og taler sitt språk.
Men ingen hører.
Månen bøyer seg til menneskene
For å høste åkeren.
Den ser gjennom oss
Og ulveflokken som streifer.
Å være aleine i verden,
Er som en måne på himmelbuen.
Vi titter ned, og oppdager hvileplasser
På nakne fjell i ørkenland.
Tankene flyr, og månen stråler
Som nøtteskriker i parken.
Vi trenger vinger, og blankpuste sko,
For å bli oppdaget.
Gylne glimt i skogen,
Er ikke nok til å favne lyset.
Vi må se den ene, en varm fullmåne,
For å leve lykkelig.
MINNE
Jeg minnes fra barndommen
En gammel mann.
Det er Gabriel, hundre og tre år,
Med apostelskjegg.
Han gikk varsomt på stien i hagen,
Rundt huset, og litt på veien.
Gabriel hvilte i skyggen av trær
Han hadde plantet.
En dag ble Gabriel en engel.
Livsverket ble et minne
For barn og barnebarn.
| Norway-ill. |