————————————————————————————————————-
NOBEL
Poesi 2004
Sigve Lauvaas
Nobel forlag
————————————————————————————————————-
JEG TENKER
Når dagslyset kommer,
Og jeg er våken,
Tenker jeg med en utstrakt hånd.
Jeg tenker å samle skyene
Til regn eller snø.
Jeg tenker på historien,
Og alle mennesker jeg har møtt.
Ansikter lyser.
Jeg ser ansikter i speilet mitt.
De lever og lyser,
Og skaper gjenskinn på veien.
Jeg ser en kløvereng med ansikter,
Lykkelige mennesker
Som går rundt med tiden, –
Som en skygge i landskapet.
Menneskene er tålmodige,
Og tar seg god tid.
De orienterer seg som små barn,
Før noe blir offentlig.
På mange stadier beveger vi oss,
Og kjemper for å overleve.
Vi styrker vår identitet
Før vi strekker hodet frem.
Alle har noe de vil gjennomlyse,
Som en studie for livet.
De holder blodet varmt, og ser
Levende bilder på skjermen.
Jeg tenker – leken er snart slutt.
Folk må ta ansvar for kloden,
Og barna som vokser opp.
De må lære å elske.
De går med nakne føtter
I stillheten,
Og pryder verden med stil.
De bremser ikke ungdommen,
Men flakser med vingene
For å fly.
Takk Gud, de er for gamle
Til å smelte loven
Om frihet til å leve.
Nakne føtter går som pensjonister
I en annen tid.
Det blåser fra vest.
Skrik og skrål høres fra byen,
Hvor alle står til ansvar.
De har ikke lært.
Sånn er livet:
Alle må trene fra begynnelsen
For å klare slutten.
FUGLER FLYR
Hegren har sitt område,
Og regjerer blant småfuglene.
Den flakser ned på en stubbe
For å se verden.
Fugler pryder landskapet,
Som bær og lyng.
Mennesker har også vinger.
Men ingen kan fly
Som ord og bilder.
PENGEVEKSLERE
Ikke alle pengevekslere
Kommer til himmelen.
De har syndet grovt.
Skrøpelige går pengevekslerne
Inn i fattigdommen.
De har forsonet seg med krykker
Fra en annen tid.
Nå gjelder det å tørke støv
Av gullringer og armbåndsur.
Alt som opptar plass,
Alt som er overflødig
Må veksles bort.
Før det er for sent
Må pengevekslerne få vite
At verden er snudd på hode.
Penger har ingen verdi lenger.
Uten lys og brød, kan ingen leve.
Jeg betrakter menneskene fra luften.
Hver vanndråpe skaper liv.
Naturen pryder landskapet.
Og Gud kler mennesket med lys,
Så vi kan se hverandre.
GJETER
En naken gutt gjeter sine dyr.
Klimaet er godt,
Og grusveiene slynger seg
Over alle fjell.
Folk bygger hus på toppene,
Som på Davids tid.
Jakt og fiske er tillat,
Og gjeteren har frihet.
| Havørn-ill. |