| Monet-ill. |
OPP OG FREM
Jeg sover, og våkner,
Omfavner rommet og tiden,
Griper ordene
Og reiser meg i lyset.
Barndommen er forbi.
Jeg strekker meg etter stemmer,
Lytter til sus av biler, fly, tog.
Livet stormer frem.
Nye dimensjoner i rommet
Overvelder, sprenger grenser.
Min erfaring strekker ikke til.
Min uvitenhet må dale.
Jeg omfavner tiden,
Som spenner sine rep om meg.
Hvert sekund er et mirakel.
Jeg elsker navnet, og språket.
MUSIKK
Hver stemme i min musikk
Kan høres på alle språk.
Fortid og nåtid møtes i rommet.
Mine lepper elsker den som lytter.
Mitt hjerte fryder seg i ordet,
Som synger dag og natt over hele verden.
Stjernene spiller dempet,
Og jeg legger meg for å hvile.
Jeg vokser i musikken som beveger meg
Til en lidenskap for fremmede.
Jeg vil lære mer av ordet
Som skapte lyset, livet, musikken.
Og jeg omfavner min elskede på alle språk.
PÅ VEIEN
Ensom bærer jeg min krukke
Den lange og tunge veien.
Jeg møter sol og skygger
Og hører sang fra trær og fjell.
Hurtig kryper natten i rommet
Og roper som hvite traner.
Uglenes skrik er svake kurr
I lyset av månen på himmelhavet.
Jeg går i undring,
Og strekker mine hender mot lyset
Som taler i en blodrød sky.
Jeg elsker å være alene,
Men føttene er tunge nå
Og veien er lang.
Mine søsken vil aldri se meg
Før det blir dag i det fjerne.
Mor vil gråte stille, og håpe
At et under må skje.
Hvis uværet kommer,
Vil jeg samle mine krefter
Og bygge et alter for Gud.
Led meg den siste biten,
Så jeg slipper å dø.
STILLHET
Stillhet er som en palmegrein
Ved morgengry.
Livet er et heftig jag.
Stillhet er fred i hjertet
I en rolig park, under høye trær
Med gylne blader i bønn til Gud.
Stillhet er som en ny morgen
Med fuglesang, og stråler av lys
I blomsterbedet til mor og far.
LYSET
Når jeg ser ditt ansikt i lyset,
Blir jeg stum av beundring.
Ditt hellige lys, håpets lys,
Gir hele verden et løfterikt ansikt
Jeg hører en stemme i lyset.
Din stemme er som en morgenstjerne.
Jeg ser deg på himmelen
Som en hellig blomst.
Trett av drømmer teller jeg stjerner.
Jeg øver meg å se perler i lyset,
Ansikt i stillhetens orkester.
Jeg hører musikk i lyset,
Og jeg kysser lyset.
Lyset er min hemmelige venn.
I dette lyset kan jeg vandre i tanker
Og brette ut mitt hjerte.
Jeg er rik som en engel i lyset,
Og jeg er aldri alene.
GODHET
Jeg skal binde deg en blomsterkrans
Og pynte deg med gull i håret.
Jeg skal omhylle deg med godhet
Og gi deg en kjole av silke.
Du er den yndigste rose i mitt liv,
En juvel fra fjellet.
Min lampe skal aldri slokne i ditt nærvær,
Og vi må aldri skilles mer.
Mitt hjerte brenner for min elskede.
Jeg omhyller deg med godhet.
Hver dag skal solens skjønne bue
Gi meg en smak av din endeløse kjærlighet.
TIDEN GÅR
Tiden går, og jeg har ingen tid å miste.
Hennes pannebånd er gull og ametyst,
Og hendene er rene.
Hennes drakt er som morgenlyset.
Mitt hjerte finner ingen ord.
Ansiktet lyser på veien.
Jeg sitter og drømmer min engel
En hemmelig natt i august.
Hun er utkåret, opphøyet, en hellig sjel,
En elsket rosenbusk
I det blå – uendelige rommet.
Tiden går, og jeg sitter på min tue.
Elven renner forbi, og veien er lang.
Solen går ned.
Jeg må bevege meg før nattefrosten.
Jeg må se min elskede
Før det er for sent.
DU
Din ungdom er vakker som skogens fioler.
Dine øyne gløder som stjerner i det blå.
Jeg ville gjerne gi deg noen ord på veien,
Litt musikk, noen bilder, og et heftig hjerte.
Din ungdom dufter som en blomsterhage,
Din ånd spirer og stråler imot meg
Som tusen himmelstjerner.
Du vekker mitt bankende bryst til en solrik vår.
Jeg elsker å høre din vakre stemme.
Jeg ser deg i vinden. Du svinger meg rundt.
Du spiller med dansende trinn gjennom livet.
Jeg ser deg i drømmer, og elsker deg sårt.
| H.Sørensen-ill. |