| Værøy-ill. |
VÅRT HÅP
Vårt håp er et anker for sjelen.
Vårt håp er å se klart, kjenne sannheten.
En dag skal vi oppleve lyset.
Og Israel skal velsigne alle folkeslag
I navnet over alle navn.
Vårt håp er hellig
Som et renvasket hjerte.
Maria har fått et barn.
Vårt håp er født av en kvinne.
En redningsmann er født til vår jord.
Ordet er vårt håp, vår makt og ære.
Maria er et tre med grønne greiner
Som dekker hele kloden.
Og englene synger om fred
For Jerusalem.
ET ROM
Du stiger inn i rommet,
Og lever i rommet som en konge.
Du ser lyset, og løfter lyset til taket.
Skyene reiser, og det blir en ny dag.
Regnet kommer, våren kommer,
Og høsten smiler i modne aks.
Alt strev etter gull, er fåfengt.
Men ordet gir håp for den som tror.
Og navnet velsigner et rent hjerte.
En stemme forteller om lyset
Som ble til hvite fjell i det fjerne.
Og regnbuen dekket hele jorden.
Vinger av engler danset og sang
Om kongen over skaperverket.
Da løftet Gud sitt ansikt i rommet.
ET STED
Noen venter et sted
At noen skal komme og redde verden.
De venter på dagen og timen
Og ser etter lyset,
Og åpner sitt hjerte i angst.
De er tydelige, og venter i spenning
På denne dagen med sirener
Og hvite engler.
De ser etter en morgenstjerne,
En ny dag.
Noen venter i stillhet, og puster rolig.
De vet at dagen vil komme
Og vekke hele verden.
Solen vil skinne,
Og lyset vil legge seg som en kappe
Over hele jorden.
Noen ser blomster i ørkenlandet,
Og alle vil snakke ett språk.
Folk går i hvite kapper
Og hilser hverandre med kyss.
Lyset vil aldri mer bli slukket.
Alle som lever er søsken.
De ser fargene i landskapet som venner,
Og gleder seg over hverandre
Som har funnet frem til kilden
Som aldri tørker ut.
VIND
Se, vinden er tilbake med natten
Som fuglene gjemte seg for.
Men snart danser lyset i fjellet,
Og tretoppene smiler i vinden
Som legger seg ved morgengry
Bak himmelvarden.
SPOR
Du finner spor
Og går etter et spor.
Dine omgivelser er fylt av spor.
Forsiktig ser du i speilet etter spor.
Kanskje du kjenner noen i slekten
Med de samme trekk.
Øyner og nese forteller mye.
Og munnen er et spor vi legger merke til.
På veien til de grønne klippefjell
Lyser solen i et spor.
Hvem kan si noe sikkert om opphavet,
Om begynnelsen,
Og alt som hører til i puslespillet
Til det fullkomne bildet?
Hvem bærer et spor i sitt hjerte
Og ikke kjenner Gud?
SIKKERT
Hvem kan si noe sikkert om fuglene?
Hvem omringer månen,
Og gir stjernene plass på himmelhvelvet?
Hvem roper i skyene, og venter til vi kommer?
Jeg er svekket, og er sikkert ingen god ambassadør,
Men prøver å se bølgene i landskapet,
I menneskehavet, og i mitt eget liv.
Bare den opphøyede kan se alt.
Den vise har sikkert rett i sannheten.
Øyeblikket er en sannhet vi kan ta for gitt,
Men tiden er et tøyelig begrep.
Og hvem styrer denne butikken?
Det er sikkert en mening med ordet?
Jeg tror på under.
Jeg tror på en ny tid.
HVIL I FRED
Tiden går.
Hvem kan holde meg tilbake?
Trettheten bor i kroppen,
Og mine bevegelser er svake
Når natten kommer.
Den store hvilen fester grepet.
Solen senker seg i havet.
For lenge siden hørtes rop
Fra bølgene.
I dag stråler solen i vakker bris
Før frosten farger lauvet.
Og noen lengter hjem.
De beveger seg sakte under et teppe
Av døvstumme blikk.
Hvil i fred.
Hvem kan holde engelen tilbake
Når tiden banker på?
Huset er rengjort til avskjed,
Og gjestene ser lyset
På veien til Emmaus.
MANGFOLD
Verden er mangfoldig.
Ordet er uutgrunnelig.
Visdommen er høyere enn stjerner.
Skapningen fryder seg i lyset.
Guds fantasi overgår alle mennesker.
Vi er kjærtegn fra en som elsker oss.
Vi er et orkester i menneskemylderet
Som søker en dirigent.
| Landskap med furu-ill. |