| Nordlys-ill. |
ORD
Ord er mer enn penger.
Vitenskapen har raffinerte ord
I sin språkkrets.
Men visdommen og sannhetens ordforråd
Speiler skapelsen og veien.
Poesien er en form, et redskap
Til å formidle ordene.
Her finner vi balanse og stillhet,
Mystikk og klarhet.
Å lovprise ordet, er å lovprise lyset
Som kilden til alt liv.
Ordene gir trygghet og makt.
De bekrefter historien om barnet
Som kom for å frelse verden.
HØST
Solen brenner i trærne
Og kler trærne fra vår til høst.
Solen legger sitt teppe over skaperverket
Og gyller hvert strå
Til tiden er inne, og solen drar teppe sitt tilbake.
Trærne fryser i greinene,
Og lauvet blir rødt og gult,
Og tusen andre nyanser.
Høsten legger farge på naturen,
Og pakker den inn til neste vår.
Mens stjernene fløyter, sover vi og drømmer
Til den store gullmedalje.
Livet skal komme tilbake, lauv skal sprette
Og markene grønnes.
Høsten er vakker som horisonten.
Den gir seg selv for at vi skal få alt.
DRUER
Se druer, rotsystemet,
Observere hagens blomstrende trær.
Undring, ærefrykt og undring.
Skaperverket overgår alt.
Kronen på verket lyser.
Den første bokstav taler.
Nytteplanter, druer, aprikos,
Dadler og fiken.
Hvem spør etter brød
Når trærne slutter å vokse?
Ødelegg ikke frisyren, miljøet.
Jeg vil gå langs kornåkrene og puste
Fremtid og håp.
La årstidene føre oss nærmere
Drueplantasjen, naturen
Som driver sin egen butikk.
Vi er etterkommere.
Se århundrer i utvikling.
Men fjellene er de samme, og solen
Modner frukten
Så alle folk kan leve.
PREG
Vi preger og blir preget.
Vi elsker og blir elsket.
Vi vet at fravær fører til glemsel.
La oss derfor ikke være borte fra hverandre,
Så luften blir kjølig.
Jorden er stor nok for alle.
Vi tilhører ikke ensomhet, men fellesskapet.
Vi beveger oss, og setter dype spor.
Vi lever og lyser veien til verdens ende.
Vi preger våre omgivelser, som stjernene,
Til tiden klippes bort.
MITT HJERTE ROPER
Mitt hjerte roper
Hvem kan si meg veien,
Hvem kan fly over alle hav?
Hvem gir ordene makt,
Og hvem regjerer i verden?
Hvem er min venn i dag?
Mitt hjerte roper mens bølgene slår.
Begynnelsen demrer.
Jeg ser min bane.
Livet er en urolig reise.
Snart forvinner vi fra scenen,
Og mørket dekker vårt ansikt.
Jeg er hjemløs, og roper
Etter et ensomt sted, et høyt fjell
Hvor jeg kan trekke inn mine årer.
Jeg ser en ring av kjærtegn.
Du roper navnet mitt,
Og veien lyser.
VANDRING
I livet vandrer jeg fra fjelltopp til fjelltopp
Og setter spor, som alle andre.
Jeg vandrer med tårer i et språkgitter
Av mennesker som ler og gråter.
En vandring er en historie med kart
Som gjenspeiler dag for dag i en livsreise.
Jeg er en i folkehopen som er på vei
Til en ny tilværelse.
Mitt hjerte roper etter fred på vandringen.
Og målet lyser over alle fjell.
Her er jeg bare en gjest.
Men snart får jeg vinger, og kan fly.
SENTRUM
Sentrum i mitt liv
Er mitt ansikt, mitt hjerte, mine hender.
Ordet er sentrum. Jeg snakker, tenker, smiler.
Det fødes nye sanger i mitt hjerte.
Min sjel synger om natten.
Jeg snakker med Gud.
Sentrum i poesien, i mitt liv,
Er et våkent sinn.
Et legeme som kjenner, føler og smaker.
Når døden kommer, hva er igjen?
Hva er drømmen i livet
Når sentrum blir til en øy i havet, et fjell?
Se, fikentreet blomstrer, og ordene blir honning.
Da er visdommen gull,
Og mitt øye kan skue Jerusalem.
KJÆRLIGHET
Fremfor alt er kjærligheten
I et rent hjerte.
Da har vi et blikk som kan se
Gjennom stengte dører.
Jeg vil se ditt ansikt uten angst,
Og ditt hjerte uten sår.
Du er en rose i hagen, en blomst i vinden
Som åpenbarer ditt hjerte.
Alle dine bevegelser er en offergave.
Du gir deg selv for dine søsken, venner, naboer.
Ditt folk hyller deg med dyre gaver.
Du er et lys i slekten, en juvel i ødemarken.
| En åpen bok-ill. |