| A.Haisler-ill. |
FINT FOLK
Åpne døra til finstua,
Og se hvor fint folk satt før.
Vær gjest i ditt eget liv
Og kjenn – om du er velkommen.
Samle tid i små esker
Og del ut til fattige og rike.
Alle har bruk for mer tid
Og mer vann
Til jordomseilingen.
LYS
Solen bøyer seg ned til oss.
Den strekker sin lange hals i lange baner
Til den når oss med sine kyss.
Den holder oss i sine vinger
Og drysser gull i håret.
Den pleier jorden, og holder barnet varmt,
Så ingen går til grunne.
Lyset gir oss et ansikt,
Så vi kan speile hverandre på veien
Og strekke oss som levende stjerner,
Synlige for hele verden.
DET INNERSTE
Vårt innerste er berørt
Av jordens veldige vinder.
Vårt hjerte visner mot høsten,
Men lyser mot sol og vår
Som til en ny katedral.
Når dagene blir korte,
Kan vi tenke bak fire vegger
På utsikten fra fjellet.
Når vi lever i utlendighet,
Ser vi flagget som en varde
Vi kan klamre oss til.
Maleren finner motiver
Over alle grenser.
Og barndommens rike stråler
Som en himmelsol i oss
Til vi ser alt tydelig.
LAUV
La oss synge – for våren er kommet.
Tulipanene lyser
Og vakre drømmer blir virkelighet.
Grønnsaker og frukt lyser,
Og kornåkrene lyser over hele landet
Og skaper optimisme.
Vi trenger en sommer og en høst
Som skaper det bonden sådde.
Vi trenger å våkne fra vinterdvale.
La oss synge – for livet, for barnet
Som kom til vår jord, og gav oss alt,
Så vi kunne vokse og lyse.
SE
Se deg ikke tilbake.
Frosten i verden tar liv,
Men dine hender skal verne om livet.
Den som brenner for himmelen,
Tar del i innhøstingen
Og ser lyset bak alle fjell.
Vær ikke taus i nødens time.
Den som skaper liv, hjelper de fattige
Og verkbrudne fra undergang.
Se, skyene fylles av regn,
Og regnet kommer. Vinden vekker oss,
Men ingen vet hvor den kommer fra.
Intet blir til av seg selv.
Men formene i skaperverket endres
Av mennesker – og av tidens tann.
NØKLER
Vi har fått nøkkel til himmelen.
Vi har et rom der – som er ferdig.
Vi kan bruke nøkkelen på veien
For å åpne lysets port.
Stjernene lyser gjennom oss.
Våre nøkler er bundet sammen med vårt liv.
På grunn av nøklene
Er vi blitt en del av lyskilden.
Vårt testamente – er også en nøkkel
Til de som kommer etter oss.
Når de tar opp skatten de har arvet,
Ser de lyset, og følger lyset.
GÅ
Gå inn til deg selv.
Der vil du se og høre
En pulserende verden,
Og en elv som renner forbi.
Tiden puster i våre liv
Som lyser langs veien, og i skogen.
Og snart lyser også vi
Som fakkelbærere, som stjerner
I en grenseløs verden.
Gå bak alle fjell
Og se deg selv i døren.
Snart ser du syner. Og i drømmen
Ser du en sky av engler.
LYS I MØRKE
En natt er forbi.
Oppgavene venter.
Et oldebarn kan ikke klare alt.
Selv den som arver en formue,
Klarer ingenting alene
Klagemuren er en vegg av stein
Med bønner og lovsang.
Når mørket kommer lyser muren
Som et barn i en fortvilet verden.
Håpet er større enn mismot og hat.
Troen gir løfter i en såret verden.
Kjærligheten overvinner døden
Som truer alt liv.
Så, la oss ta imot dagen.
La oss elske hverandre
Over alle grenser.
| G.B. Høst på Holmen-ill. |