| Lita-ill. |
MELLOM LINJENE
Det mest verdifulle står mellom linjene.
Ordene er bare det som viser på overflaten.
Som isfjell stormer ordene inn i vår verden
Og gjør oss små.
Et menneskebarn frakter ordene med seg
Som store skip.
Har du en kurs for din vei,
Så er ordene også på denne veien.
Mellom linjene er luftrom til store søyler.
Når ordene fyller vårt hjerte,
Har vi kanskje fått med noe av luftrommet.
Da kan vi se langt.
SAMTALE
Velg samtale,
Snekre ordene sammen
Så døve hører, og blinde kan se.
En samtale som overgår stormen,
Har en lys fremtid.
Hver dag fødes nye samtaler
Under stjernene.
Menneskene er et nettverk av samtaler
Som binder himmel og jord sammen.
La oss gjenerobre hjemlandet,
Barndommens rike.
La fjellovergangen føre til nye mål,
Der vi kan være venner.
Språket tar oss med.
Vi skal ikke ligge i grøftekanten,
Men ta vare på hverandre,
Og aldri nekte vårt opphav.
NÆRHET
Kom nærmere
Med dine velpleide lepper,
Og tal – så ansikt og hjerte blir synlig.
Kom til min arena i kveld,
Og applauder scenekunstneren,
Som vet å fortelle om livets under.
Nærhet er å ha tillit.
Det dufter av den som er i rommet.
Taushet har tusen ord som gløder
Og forteller fra vårt innerste hjerte.
RUSTNING
Visdommen er en rustning..
Visdommen lyser, og har ringvirkninger
Til hele nabolaget.
Som kjærligheten, er visdommen en kraft
Som følger den som tror.
I håpet lever vi, og venter på forvandlingen.
Ordene er en rustning for livet.
Ingen trenger å gå i mørket, som kjenner lyset.
Når høsten kommer blir alle kledd
Som kornaks på åkeren.
Sannheten er en rustning for alle mennesker,
Et helbredende lys på veien
Til verdens ende, perleporten.
VANDRING
Mesteren sier, vandring er livet.
Vandring kaster lys over dagen.
I dypsnø må vi fokusere på målet.
Blomster og trær vandrer i tiden.
Alt liv vandrer i tiden.
Vi samtaler om vandringen,
Og finner hverandre på veien.
Svar på alle spørsmål ligger i tiden.
Den som blir født har vunnet
I det store lotteriet.
DAGEN
Hvor gikk dagen,
Hvor kommer den fra.
Fargeglade mennesker møter solen
Bak språkgitter og fargegitter.
Vi har et hjerte som ser.
Dagen er ikke blind,
Den kommer til oss med sine vinger
Og åpner alle stengte dører.
Bli hos meg, sier dagen,
Og ruller ut sine soltepper.
Dagen øser over oss lys og varme,
Så vi kan se og kjenne hjemveien.
Alt skjer i dagen, som tynger
Og legger seg som et skjold over verden.
Vi bøyer oss frem, og er midt i rommet.
Dagen pleier oss, og flyr med vinden.
TENK
Tenk stort.
Hva er skapelsen uten ordet?
Hva er menneskene uten språk,
Uten lys og varme?
Tenk et mønster av tråder
Vevd sammen til et mønster
For vår tid.
Vi vokser i landskapet,
Som trær og lyng.
Vi åpner våre øyne for solen,
Som gir oss sin melk.
Det er stort å være til.
Jeg er i rommet ved morgengry
Og åpner alle vinduer
Til en solrik dag.
Tenk å gå videre,
Tvers gjennom tidens bølger
Til en blomstrende åker
Av hvete og mais.
Tenk hvilken makt
Som er gjemt i ordet og lyset.
Her bor vi, og skjelver
For tidens stemme i rommet.
PAKKE
Vi må ikke pakke oss bort,
Men være sosiale og gi av oss selv,
Vise nærhet.
Pakk ikke dagene bort, men lev i historien
Som i en levende bok.
La språket åpne våre øyne for bilder
Som lyser kjærlighet.
Pakk ut ditt hjerte for de fremmede,
Så de kan se lyset –
Og bli som en av oss.
| R.Larssen-ill. |