 |
| Øy i havet-ill. |
HAVET
Når havet kommer inn
Og trærne slutter å puste,
Kryper menneskene,
Og alt flyter.
Drømmene reiser i bølgene,
Og havet presser våre liv
Til å se galskapen.
Og alt flyter bort.
Havet fosser,
Og strømmen tar byer og hus
Med seg i dypet,
Der hvalrossen skaper seg om
Til brød for verden.
ISFJELL
Isfjell tykkere enn Sahara
Flyter på havet.
Og havet gløder i vulkaner
Som sprer aske til verdens ende.
Isfjell kommer med stormen
Og skrår over store dyp,
Så skipene får problemer.
Og ukjente øyer blir hjemsøkt
Av flyktninger.
Vi lever på en isbre som kalver.
Snart er vi en del av havet
Som bryter mot fjerne kyster
Og setter spor.
Vi er en dråpe i havet,
Og passer oss for isfjellet i nord,
Som puster angst og uro i sjelen.
Når orkanen brøler og det er natt,
Roper jeg til Gud.
TALE
Jeg taler mine år.
Alle mine dager er en tale.
Jeg taler på veien hjem,
Og har ingen dager til overs.
Når fuglen flyr, flyr jeg
Stille som en svane.
Jeg vekker ingen med horn,
Pauker eller klokker.
Mine lepper taler,
Og mitt hjerte taler ditt navn.
Min sjel taler til verden
En underlig drøm.
Jeg taler mitt liv.
Og alle trær og fjell taler.
Så lenge bølgene slår
Vil jeg lovsynge sommeren.
Når han kaller meg hjem,
Og staven blir kastet i havet,
Høre jeg hans stemme.
Da bøyer jeg mitt hode til jorden
Som den bortkomne sønn,
Og kysser min far, og gråter
Av synet av et dekket bord.
Å LEVE
Vi lever i en bolig, i et navn.
Og stiger i lyset, i kjærligheten
Som lever i oss
Når vi lever i Skaperens ord og ånd
Som søsken – i forvandlingens tegn
Med utsikt til en ny himmel
Og en ny jord.
TID
En tid for livet,
En tid for døden.
En tid for sommer,
En tid for høst.
Tiden kommer inn livet
Som et frø.
Vi vokser til et menneske
Til tiden klippes av.
Tiden kommer og går
Som bølger på et hav.
Alle trenger tid for å leve
Sitt eget liv.
Tiden byr oss sin arm
Og trekker oss over de høye fjell,
Til solen kommer igjen
Og favner oss, og kysser vårt kinn
Til en ny dag.
BEVEGELSE
Bevegelsen i havet
Er som mosaikk i dans.
Solen prøver å forklare speilet,
Som gir oss et ansikt.
Alt er et språk, – og lek med ord
Som bobler i vinden.
Små frø spres over hele jorden
Som kjennetegn på våre røtter.
HAVET KOMMER
Havet kommer?
Hvem kan sove nå?
Vannet stiger over havnen.
Byen er i angst og sorg.
Hvor er gaten, hvor er veien
Ut av byen, opp i fjellet.
Havet stiger over muren.
Toget jager imot strømmen.
Tusen mennesker på flukt.
Bølger skyller Himmeltårnet.
Havet knuser byen, landet.
Stormen brøler inn i rommet.
Teppet faller. Havet kommer,
Det er siste timen
Før sola snur mot evig vår
Bak alle fjell, der ingen bølger slår.
EROBRE
Jeg skal erobre landet,
Snekre nye hus
Og bygge meg en tømmerhytte
Høyt til fjells, i eventyret.
Kom inn til meg,
Se elven krysser alle grenser,
Overskrider alle mål
Og legger seg som speil
Innunder breen,
Der isfuglen har reiret sitt.
Jeg skal erobre hjembyen en skjønn aftentime
Under stjernelys og månekrans.
Kanskje møter jeg en engel på veien.
Det er en drøm å se
Barndommens brolagte gater igjen,
Og skrive navnet
Før toget går.
 |
| Åpen sjø-ill. |