 |
| Havet-ill. |
ALDER
Urgammelt er fjellet
Som havet speiler.
Min alder er som en bølge, et år.
Snart er det over.
Alderen tynger.
Det skremmer meg litt
Å komme i mål.
Jeg lever i tiden.
Min ånd fører roret.
Jeg vandrer med nakne føtter,
Og hører klokkene kimer.
Snart er det vår.
Fjellet holder oss fast i sin hånd.
Havet bølger i tiden.
Barnet lyser i hvite ullsokker
Fra bestemor,
Og språket fører barnet på veien
Til nye høyder.
Alderen bærer oss
Gjennom kappløpet i skiftende tider
Med fristelser og krav.
Vi føler og kjenner, og smaker frukten,
Og klatrer i fjellet
Som gras og lyng.
Vi lever av å høste det andre har sådd.
Mitt liv er en gave, dag for dag,
År etter år.
FØDSEL
Vi blir stemplet inn ved fødselen
Og får vinger til å fly.
Langsomt kretser vi med slekten
Rundt de nære ting.
Byen summer, fortauskanten setter grenser.
Barnet fyller rommet sitt med nærvær.
Alt som fødes farger jorden.
Ord og toner preger livet,
Fyller alle åpne rom med skjønn musikk.
Langsomt stiger barnet
Ut i denne kalde verden, gradvis skriver alle
Minnetavler av vårt nærvær.
Nye fødsler fyller land og byer
Med sang og paradis.
MORGEN
Tonefallet stiger med utslåtte vinger.
Fuglene flyr til sine oppgaver,
Og gamle og unge sitter rundt peisen
Og betrakter ilden.
Solen kommer med veldig styrke
Og piler gjennom vindusglasset
Med vakre smil fra en annen verden.
Vi møter en morgen med nærvær
Av engler og himmellys.
Vi åpner døren og tar imot livet.
Naturens orkester spiller for alle,
Og fyller rommet med flyktige minner.
Det kreves manntall for våre sjeler,
Og navnet skrives i morgenlyset
Med utslåtte vinger, i kjærlighet.
LEK
Når barna leker i eplehagen
Og sola stiger på himmelhav,
Da kjører englene tur i verden
Og plukker nøtter til julemat.
Når sola snur er det kveld i landet,
Og alle barna går til sitt.
De leker gjemsel og spiller ludo.
Her er så mye å tenke på.
En lek for alle, er gjetteleken. –
Hvem kjenner Noah som reddet verden,
Og hvem er David i Bibelen?
Hvem skapte lyset, fjell og fjorden?
Det er en gåte å høre til.
Når barna leker i eplehagen
Kommer skyer og vind fra vest.
De hører torden, og lynet blinker.
Og barna smiler. Nå er det fest.
TRØST
Hendene våre søker trøst.
Nakne favner vi hverandre
Og møtes på dypt hav i svarte netter.
Vi flyr med båter fra strand til strand
Og søker en ny verden under månelyset.
Vi søker en hånd å holde i,
Et fjell å klamre oss til.
Vi trøster oss med sol og nattefrost,
Og venter på en vår med milde netter.
Vi søker med vinger over hele jorden
For å finne barnet – som frelser alle sjeler
Med sitt liv.
DAGEN
Det er nå det gjelder.
Dagen er et brev.
Runer lyser og forteller
Litt av hvert.
Snille folk i hus og hytter.
Overalt er storm og gleder.
La oss samtale om verden
Og veien videre i kveld.
Visdommen skal øke.
Se hvor langt – flyet rekker.
Månen lyser, solen maler
Som en katt i hele landet.
Vi er heldige med dagen.
Vi må lytte, lære teksten,
Hjelpe hjertene som sliter.
Skape liv i øst og vest.
SKJEBNE
At nettopp jeg skulle klare meg,
Er et under.
Hjertet mitt har gjort sin jobb til denne dag.
Skjebne eller under. Langsomt ble jeg det jeg ble,
Og skriver navnet i tretoppene
Og i stammen.
Jeg er født til denne verden for å male kartet,
Kjenne veien over havet,
Lyse, blinke tydelig for alle andre
Som famler blindt.
Rettferdig står jeg her i døren, og vinker.
Jeg har røtter til å leve.
Jeg har tro, håp og kjærlighet.
 |
| M.Skjelbred-ill. |