 |
| R.Larssen-ill. |
HAVET KOMMER
Havet kommer over jorden,
Strekker seg som stjernelyset,
Fyller alle med sin fred.
Havet kommer med prøvelser,
Men Herren vet hvor grensen går.
Vi skal bli til barn igjen.
Vitner venter høyt på fjellet,
Bygger seg en Noas ark.
Først når ingen utvei finnes,
Åpner havet vei mot vest.
JORD OG LYS
Når lyset går opp i jorden,
Og alle graver åpner seg
Og vandringen er slutt,
Da er høsten forbi.
Jord og lys er søsken,
Som hav og himmel.
Tiden hviler over alle i nåde,
Og hjelper oss til å trappe ned
Når håret gråner.
Vi strekker våre hender ut
Og kjenner solvarmen,
Og merker at vi er en frukt
Av slekten som har overlevd
På grensen til havet.
Vi klamrer oss til jord og lys,
Som fisken klamrer seg til vannet.
Vi erobrer nytt land,
Og klamrer oss til blå fjell,
Som til en engel.
OPPRINNELSEN
Opprinnelsen til havet
Er vannet som renner fra
Fjellet som strekker seg
Og har sine røtter i havet.
Alt har en lenke til havet
Som holder oss flytende
Og forsørger oss hver dag,
Som vi skulle være guder.
Vi er bevegelige som havet
Og holder kontakten
Gjennom blodet som flyter
Som bekker til en stor sjø.
Havet er selve hjertet
Til alt som er på jorden,
Og holder oss våkne med skrik
Som fra en annen verden.
Dette er livet, sånn er det
Å leve under stjernene
Og lytte til bølgene som flyr
I blå skyer til en ny dag.
OMRÅDER
Områder jeg har besøkt
Blir mindre og mindre,
Som en bokhylle uten bøker.
De krymper med tiden
Og blir til levninger, skatter
I statsarkivet eller i en krok
For spesielt interesserte.
Ordene kommer ikke ut lenger,
De blir makulert på veien
For de passer ikke inn i språket.
De forsvinner som dugg for solen,
Uten at noen gråter.
Våre områder blir som filleristet,
Overtatt av andre –
Som nå – mer og mer befolker verden.
Vi er ikke mange igjen.
Sånn er livet.
GRAS
Graset svaier, regnet drypper, –
Og vi er narret til å gå ut,
Kjenne vinden, prate litt om været.
Du kan prøve. Hold deg fast til stien,
Gå i samme takt, og tøv om alt
Som brenner tanken, stjernelyset.
Se, de rosemalte hus, og trærne.
Graset vaier som en flamme.
Kjærligheten kommer sakte.
Gras og trær og unge damer.
Alt er vakkert, kyss i parken, elske,
Over evne, gi seg til den andre.
Graset sover, regnet drypper, –
Natten kommer over byen. Månen
Speiler eventyret. Solen ler i graset.
BOKSTAVER
Når mine bokstaver drukner i havet,
Er det tid til å hvile.
Når alt som skives fyller jorden,
Blir det ikke plass til mer.
Visdommen har en styrke i språket.
Den overvinner alle bølger
Og klamrer seg til tiden, og er vår redning
Når havet kommer.
HVOR MYE
Hvor mye har vi lov å vite?
Tallene går gjennom porten.
Alle vet at noen kommer.
Havet kryper.
Hvor mye regn kan være nok
Før havet stiger, bryter grensen
Over havnen?
Kjellerrommet flyter. Elven
Renner gjennom huset.
Ingen ser hvor mye ørken
Blir til åkerland.
Fjellet vet om bølgehavet.
Livet krysser alle fjell.
Landet bølger, skogen synger,
Barnet tier nattemørket.
Båten lyser, stjerner blinker.
Byen sover: Noen føder.
Havet kryper av seg selv.
Tiden svinger dag og natt
Or tåkehavet, teller rådyr, teller
Folk og språk, og byer.
Ingen vet hva livet koster
Uten å ha levd en dag i byen vår.
VAKKER
Du er vakker. Jeg er vakker.
Vakre går vi over jorden.
Bier summer, blomster stråler.
Trærne synger liv i skogen.
Vakker by i andres øyne.
Jeg går rundt og vekker hopen.
Det er morgen, juledagen.
Vakre engler fyller byen.
Stjernen lyser veien hjem.
 |
| R.Larssen-ill. |