 |
| Negev-Ill. |
REGN
Kom,
La oss danse på vollen i kveld
I lyden av regn.
Kom,
La oss falle til jorden
Og drikke av strømmende vann
Som banker på døren
Til vår katedral.
Se, fjellets kapell lyser i regn
Og løfter sin munn
Mens dråpene fyller luften
Og banker på jorden
Som seiler fritt av sted.
Regn gjennom rommet
Følger oss hele livet som en venn
Og løfter sjelen mot Gud
Som skapte alt.
KOM
Kom til fjellet, kom med ditt hjerte
Og bli beruset.
Kjenn luften som favner oss,
Som favner fuglene og lyngen
Og speiler hele verden
Med et fredelig pust.
Kom til frukthagen, til det hvite huset
Som rommer så mye kjærlighet.
Kom til fjellet, til ordet,
Og kjenn at Herren er god
Som lar alt dette skje.
– At vi møter hverandre
Gir håp for fremtiden.
VERDEN
I denne veldige verden
Er fjellene det tryggeste sted på jord.
Her er skjul for regnet
Og utsikt til en god alderdom.
Gamle fjell er naturens vektskåler.
Her er gullet gjemt,
Og her samles vi til fest for livet.
La oss se verden som omgir oss
Før det er for sent.
LIVET
Fugler lever av insekter,
Menneskene lever av hverandre.
Vi lever av å bli elsket,
Og vi elsker hele livet.
Vår kjærlighet til den ene
Er som et hjerte som slår ustanselig.
Vi skjelver som grasstrå i vinden
Og bøyer av når høsten kommer.
Vi stuper i nattemørke
Og lyser som himmelens stjerner.
Vi er øyne og ører som venter på svar
Om det evige livet.
DET UKJENTE
Vi reiser i det ukjente
Og jager mot fremmede kyster.
Vi slåss mot tiden
Som stuper imot oss hver dag.
Vi flyr på vinger som fugler
På fremmede språk.
Vi søker et fjell, en fast bolig,
Et hjem for tid og evighet.
REISE
Etter den lange reisen
Er vi kommet til de blå fjell.
Her sitter vi og ser på stjerner
En uendelig stjernekveld.
Takk for at reisen er over
Og vi kan slappe av
Og samle nye krefter til livet
Som lyser bak død og grav.
En morgen er vi fremme
Og synger som aldri før
Med tidløse englestemmer,
Med folk ifra nord og sør.
Her speiler barnet sin himmel
Og blomstene lyser om kapp
Med ord og toner som triller
Som kjærlige kyss mot natt.
ORD
Våre ord går med oss på veien
Og møter oss i stille stunder.
Som toget ruller over jorden
Danser ordene for full musikk.
Gjennom alle tider har ordene spredd sine blader,
Og vinker til alle nå.
Jeg står ved en grind og hilser
Hvert ord med åpne armer, og smiler og ler
Over frukten som flyr til verdens fire hjørner
Fra planet til planet.
Ordene er som nervetråder, som hender og lys.
De strekker seg frem og blir til en åker
For sultne munner, manna til evig liv.
 |
| Veien-Ill. |