 |
| Grete Øyamo-Ill. |
FJELL
Jeg støtter meg til fjellet
Og slår ring om fjellet,
Og tar fjellet med meg hvor jeg går.
Fjellet er i min verden
En katedral, en vis mann, en rygg
Som bærer meg fra a til å.
Jeg rører fjellet med rene hender
Og kjenner at fjellet puster.
Fjellet lever nå.
Tretthet i fjellet
Kan føre til sprekker og steinras,
Flodbølger og gråe hår.
Men jeg ser fjellet som en venn,
Et utkikstårn for livet,
En rampe for klokker som slår.
OVERFLØDIG
Sammen er vi tomme kar,
Overflødige munner
Som går gatelangs og venter
På en ny vår.
Vi rører oss, og stammer ordene,
Navn vi har lært å elske
Mens vi lever i skjul
Til solen kommer igjen.
Vi brenner inne med fordommer
Og tror at vi er utvalgt,
Mens gjerdene rives
Og hestehoven lyser vår.
STOPP
Jeg stopper ved porten
Og går inn i byen.
Fremmed vandrer jeg gatelangs,
Og hviler hodet i parken
Når nattklokkene slår.
Stopp med ventetiden
Og gå videre, min venn.
Snart er sommeren tilbake
Og solen varmer kroppen, og trærne lyser
Som stjerner fra hele verden.
Alt vi ser, er et bilde på noe større.
Menneskene må se i speilet.
De stopper ved et hellig navn,
Og oppdager de andre – etter hvert,
Før ventetiden er over.
SØVN
Søvnen kommer,
Og tiden flyr med spisse vinger
Gjennom dager og netter,
Til jeg våkner i lyset
Og ser min egen kropp
I en gylden vugge.
Jeg drømmer i søvnen
Som en konge i egen båt
På vei til De levendes land
Med hvite seil.
Jeg sover tiden i senk
Og går tørrskodd over fjorden
Til en ny virkelighet.
Ansiktet lyser,
Og jeg er født i det nye livet.
KAOS
Når fjellene revner
Og dalene skjelver,
Er verden i kaos
Fra morgen til kveld.
Når natten er over
– Mens ingen sover,
For alle er ute –
Og klarer seg selv.
De gråter i hjerte
Og bærer en smerte:
Hvor skal vi reise?
Hvor skal vi reise?
Vi trenger et hjem.
HVA
Hva kommer det av
At klokken går i retning tolv,
Og dag og tid forsvinner
Som dugg for solen?
Hva kommer det av at skrift og språk
Henger sammen med mennesker
Som våker over ordet,
Som aldri vender tomt tilbake?
Hva kommer det av at vinden øker
Mot natten, som banker i husveggen
Mens vi sover til nye krefter
Og tenker på Gud?
Hva er alt som beveger seg i tid og rom
Og fyller våre hjerter med undring,
Og speiler barnet, som gir verden
En ny virkelighet i lyset?
 |
| R.Larssen-Ill. |