 |
| H.Sørensen-Ill. |
FJELL Poesi
Anno
2000
Sigve Lauvaas
Nobel forlag
ÅR
Årtusen, årtusen
I glass og ramme.
Fjellet i nord
Er ørnen sitt hjem.
En kvinne henger opp sine smykker
Og mimrer.
Jeg leser dikt helt for meg selv
I stillheten.
Årene maler i kropp og sjel,
Og ute reiser fuglene
Til et varmere land,
Akkurat som naboen.
KROPPEN
KROPPEN
Kroppen er som en løk,
Den har mange dimensjoner,
Fasetter og ansikter.
Men kjernen er godt skjult.
Kroppen flammer av glede
Og holder seg varm.
Den er som et brev, en gåte
Som glitrer i solen.
Kroppen er en tømmerstokk
Som gjør sin nytte,
Og fyller sin plass i samfunnet
Til glede og trøst.
REISE 1.
Den som reiser bort,
Lengter alltid hjem.
Fremmede ord
Forplanter seg i menneskene.
Den som reiser kan fortelle.
Og veifarende ble gjerne avisbud
I gamle dager.
Den som reiser ut,
Reiser også i sitt indre.
Alt som skjer på veien påvirker
Og former våre liv.
REISE 2.
Den som reiser
Går glipp av det som skjer
Hjemme i hagen, i nabolaget,
Og i sitt eget hus.
Men, det vi ikke får vite,
Blir aldri med i vår historie.
Selv om vi forsøker å være våken,
Med antenner og øyner,
Er der alltid noe som går hus forbi.
Jeg reiser ikke lenger, sier noen.
Men hver dag er en reis,
Både på indre og ytre plan.
Vi reiser og fornyer oss,
Vasker klær, og polerer bilen.
Vi trimmer hår og skuldre –
Helt til toget stopper,
Eller går for aller siste gang.