 |
| Ill.foto |
15.
ORD
Ordene faller ned fra taket.
De faller som frukt
Og blir liggende under trærne
Til de blir jord igjen.
La ordene falle ned
Som stjerner fra himmelen,
Som snø over hele verden.
Ordene er hellige, nakne,
Og gir seg hen til oss.
Ordene kommer nærmere
Den som elsker ordene
Og tar dem i favn.
Ordene sprenger grenser
Og tar i oss som små barn.
De ønsker at vi skal se
Når de kommer til oss
Som små hellige steiner.
Ord er blomster i hverdagen,
Små frø som vokser
Og hjelper oss på veien.
STRAND
Stranden var dekket med rekved
Og tau fra skip.
Jeg gikk barbent og studerte
Bølgene som kom.
Havet klapper mot stranden
Og hilser ”takk for sist”.
Det behøver ikke si mer.
Og måkene skriker etter sitt bytte.
Stranden ligger igjen ribbet
Som en fisk som smaker,
Før kirkeklokkene slår
Og likfølge går mot kirkegården.
Her er fotspor til alle.
Og ordene skal deles på veien
Gjennom hele livet.
Lykkelig er den som ser
Lykkelig er den som ser
Når natten kommer.
Den som er våken når basunen tuter,
Kan hvile i fred.
Og stranden kan fortelle om havet
Som aldri blir mett,
Før forvandlingens time.
16.
ORDEN
Himmelens orden av stjerner
Gir oss et glimt av storhet.
Menneskets evne å se
Og undres over skaperverket,
Er en gåte alle dager.
Alt har sin plan, sin orden.
Og hvem er sentrum i alt dette?
Jeg hviler på mine laurbær,
Men er ingen verdensnavle.
Jerusalem er snublesteinen
Alle makter og nasjoner skal løfte på.
Men, la meg slippe å se når muren faller.
Snart er ringen sluttet.
JEG ER
Dine ord blir glemt,
Men dine gjerninger lever.
Sereptas krukke er aldri tom.
Hans hender i mine hender,
Så er jeg trygg.
Leve i ordet,
Ikke for jordisk gods og gull.
Leve i gode gjerninger,
I visdom
Som strekker seg ut
Som solen.
Jeg erhar stått opp.
Dette navn er i natten
Som salve, velsignelse, nåde.
Engstelige hjerter krever svar.
Han lever, og er midt iblant oss
På veien til Jerusalem.
Fullt av lengsel går vi.
Våre gaver til kongen lyser.
Før noen vet det favner han
De små barna,
Og velsigner alle
Med evig kjærlighet.
17.
GJENNOM ALT
Han gikk gjennom stengte dører,
Han gikk på vannet.
Plutselig var han midt iblant dem.
Med lydløse skritt kommer han til oss
Som en venn, og gir oss evig liv.
Du som stilte stormen,
Og forvandlet mørke til lys,
Gi oss din fred.
Ved juletid er alle lys tent,
Tv skjermen slumrer oss.
Og pengene renner i sand før vi våkner.
ÅPENT VINDU
Jeg bor ved havet
Med åpent vindu.
En stim makrell vaker,
Og jeg vet det ikke.
Jeg sover som et barn.
Før lekte jeg i skogen,
Og studerte kongler og lauv.
Nå er jeg pensjonert
Og søker visdom i ordet.
Når jeg kommer til det åpne vinduet
Kan jeg høre bølgene slå,
Og strendene blir fulle av rekved
Og gods fra fjerne land.
Jeg kjenner lukten av hav
Og ser på gradestokken.
Fuglene flyr.
Det går mot høsten.
Men de som blir igjen
Får en grei høst.
Kulden plager ikke stort,
Og skutene tøffer i fjorden
Til de blir borte.
Her er så fredelig.
Ingen plager meg her.
Regnet drypper fra taket,
Bekker fosser fra fjellet
Og lager grusganger.
Jeg tenker på Skaperen.
Alle skal få sin lønn, sier ordet.
Selv de elendige som tror
Skal arve Gud rike.
18.
FLYTTE
Jeg vil flytte fjell.
Jeg har prøvd å gå på vannet.
Jeg vil gå gjennom alt.
Men jeg er ikke kommet dit enda.
ROMA
Byen var en verdensby,
Så ble den degradert til fontener
Og katakomber.
Roma vokser som en steinhaug.
Den lyser i natten,
Men har liten makt på jorden.
Selv paven må be om nåde.
Troen er det kristne håp.
Byens hemmelighet er de kristne
Som har overvunnet mørket.
Det lyser fra vinduene
I en bakgate.
Der holder disiplene måltid,
Og det er langt på natt.
TYSK
Jeg lærte språket,
Og forstår enda noen gloser.
Jeg vegrer meg å snakke tysk.
Da hører jeg en stemme
Som hvisker baryton.
Da husker jeg krigen
Som skjærer i hjerteroten.
Fri meg fra ondskapen.
Gi meg fred.
19.
LYKKE
Av lykke kunne jeg nevne mange navn.
Jeg husker gledens agenter.
Men glemmer jeg mitt eget navn,
Har jeg ingen fremtid.
Den ene som fullfører løpet
Skal motta lykkens hellige vann.
Velsignelsen skal flyte i all evighet,
Og Herren skal åpne porten til paradis.
DRÅPER
Over meg er dråper i natten.
Omkring meg er myke dråper.
Og i fjellet tipler vannet frem
Fra en rik kilde.
Ingen bærer vann til huset lenger.
Dråpene ligger i luften
Til de bøyer seg ned
Og treffer jorden.
Dråper smaker godt i høstnatten.
Jeg åpner døren og går inn
Før himmelen skrur lyset på
Og viser oss all verden.
 |
| Ill.foto. |