 |
| K.Herredsvela-Ill. |
27.
LYTT
Jeg har hørt stjerner spille.
Lytt til vinden
Og alt du rører ved.
Lytt til tiden som drønner
Og skaper ekko i fjellet.
Hør rullestein mot havet,
Skarpe flak av eggen stuper.
Lytt til mastene som synger.
Stemmen bølger i lengsel.
Noen gråter.
Hvem flytter jorden?
Hvem river i sjelen?
Endeløse vogner driver frem,
Som et signal –
At tusen år er en dag.
Jeg har hørt skriket fra fossen
Og de hellige sin bønn.
Alt formes i tidens smelteovn
Og blir til åker, og hjerter.
Lytt til dansen og lær
Å elske deg selv.
VEIEN
Vi favner i ømhet
Og går lett på jorden.
Vi bøyes, og formes
Av vær og vind.
Vi tvinges fra fødsel
Å gå denne veien.
Vi lærer å skape.
Vi meisler og sliper.
Forventningen peker
Mot målet, et hjerte.
Vi elsker den ene.
Og søker kronen.
28.
GJENNOM ALT
Gjennom meg går natt og dag.
Tiden maler sitt navn på jorden.
Tiden marsjerer som sekund, minutt,
Rett over veien, over alt.
Grenser blir sprengt.
Tiden stormer i fjellet, i byen.
Vi går over store isbreer, i ørken
Og løper på brennende sand. –
Der fremme lyser en stjerne.
Gjennom alt er tiden, vår bror,
Som holder oss fast.
DAGEN
Dagen uroer meg,
Tiden skremmer mine føtter.
Jeg søker trygghet, glede
I små sekunder, i rom av kjærlighet.
Jeg lengter bort
Til en annen tid, til sangeren
Over alle fjell, til hvite åkerlapper i det fjerne.
Jeg går inn i dagen, og ut av dagen.
Jeg lengter hjem til Tyttebærskogen
Og norsk natur.
Dagen roper og skriker
I andre enden, på andre siden.
Jeg glemmer meg bort.
Verden er et skip på havet.
Her er høye bølger og mange skjær.
Iskanten smelter, isbreen kalver
Og dagen ser inn i rommet
Med falkeblikk, og sier ifra.
Men vi kan ikke gjøre noe.
Vi skjelver.
Vår hånd er kald og vissen.
Vårt hjerte blør.
29.
KRAFT
Det er kraft i luften.
Vi puster denne kraften i oss.
Hele kroppen blir fullt av kraft.
Tiden må være koblet til
For at vi skal leve.
Kraften følger oss over alt.
Vår stemme jubler. Vi kjenner kraften,
Og ser skyene drive. Vinden uler.
Kraften er i rommet
Og bøyer oss som trær.
Barnet roper etter kraft,
Og får sin dose hver dag, så lenge
Klokkene slår, så lenge bekken sildrer.
Himmelens kraft blir sådd over oss
Som en pust fra det høye.
Kraften åpner dører, sprenger grenser,
Og setter fanger fri.
KOM
Kom, jeg lengter
Å se tuntreet, skogen, fjellet.
Kom til mitt landsted, til borgen
Med utsikt til hele verden.
Kom til sangeren, maleren,
Kunstneren i dalen.
Her renner skyene rolig
Mot åpen sjø.
Kom med ditt sårbare hjerte,
Og finn roen.
Legg hendene sammen
Som barnet i krybben.
En engel kommer
Og hvisker ditt navn.
Du er velsignet, opphøyet
Du er en stjerne, en veiviser
For alle folk.
30.
LUFT
Vi lærer av de døde.
Vi lærer av flom og jordskjelv.
Vi ser etter svarte skyer
Og vet at snart kommer tordenværet.
Luften er fylt av bølger,
Luften er et uendelig hav.
Her lever vi, og renner på kjelke,
Flyr over åker og byer,
Danser og ler.
Luften fanger oss.
Vi følger gamle kart og stier
Til huset vårt, til bygden
Som kaller og drar.
Vi klatrer i luft, og skjønner
At her hører vi hjemme.
Og vi seiler i barndommens rike
Og finner spor etter far og mor.
SÅMANN
Du som skal bli en såmann.
Kan du se forvandlingen?
Det går mot høst,
Og snøen ligger alt i fjellet.
Du som samler på minner.
Så ord til den store verden.
Noen korn må vel vokse?
Våren kommer snart.
Du som elsker din neste.
Vær ikke sen om å si det.
Ord er ikke nok.
Vis omsorg med åpne hender.
31.
SOL
Solen bøyer av.
Jeg kan gjenkjenne meg selv
I speilet, på stien.
Rugåkeren blomstrer,
Georginene åpner sine munner
Og solen skråner mot elven.
Du ser på meg, og jeg er åpen
Og gjenkjenner stemmen.
Høstsolen blekner.
Jeg ser solen bøyer av,
Og elven bøyer i sving på sving
Nedover markene,
Mot en skinnende kveld
I Karasjok.
ORD
Når det er tungt å puste,
Når ordene blir tunge,
Når det er vanskelig å få sagt
Alt du gjerne ville,
Da er det godt å hvile ut,
Eller gå en tur.
Ord kan være tunge som steiner
Og rase nedover oss
Som fjell og skog.
Ordene vokser og bæres bort
Av troll og vind, og små mennesker
Som søker fotfeste.
Ordene er fargerike mursteiner
Som bygger livet, som skaper alt.
Huset blir forvandlet,
Epletrærne bugner mot høst,
Og åkrene pløyes på ny.
Sorgens tid er forbi,
Og vi hilser alle på veien
Med myke kyss.
Ordene forvandler oss
Til brød og vin.
32.
LYSET
Lyset styrer livet.
Mørket er en gammel slave.
Jeg kommer løpende på veien
Og skal være med.
Solen våkner oss, pleier oss
Fra morgen til kveld,
Og føder oss en ny dag
Som favner alle.
Solen berører jorden med sin finger
Og vekker frø og blomster til liv.
Vårt lille hus stråler
I skyggen av solen.
Menneskene er som greiner og lauv
I solvarmen, og hilser med navn
Slekt etter slekt
I millioner av år,
Til de gamle kirkene blir forvandlet,
Og ordet blir lest og hørt.
REISER
Jeg reiser i gjøken sin måned
Og kommer over fjellet med snøen.
Jeg går på ski, som Nansen,
Og øver meg i vinterføre
Med ulldress og skinn.
Jeg reiser som en ånd i luften
Og speider i øst og vest.
Jeg flyr på grønne greiner i skogen
Og hviler ved en furulegg.
Jeg kommer som vinterfugler
Og ser etter fuglemat.
Jeg pløyer i luften, og hilser
Min konge er nattergal.
 |
| K.Herredsvela-Ill. |