 |
| K.Herredsvela-Ill. |
21.
VEIEN
Jeg følger deg på veien,
Og hører den dype tonen i stemmen din.
Jeg følger deg over hele verden,
For du er hjertevennen min.
Jeg følger deg i mørket,
Og når dagen banker på.
Jeg hører deg i rommet, i skyggen av en fløyte.
Du gir meg dans på roser,
Og gull i hagen min.
Jeg følger deg på veien,
Og æres av din sang.
Du er et muntert opptrinn, lys, en himmelbro.
Du gir meg trøst og styrke
Du gir meg håp og tro.
ORDENE
Jeg legger vekt på ordene,
Veier og måler.
Kjærligheten ligger høyt,
Og lyset skinner i våre hjerter.
Ordene har en himmelsone,
Og et landskap med mennesker og dyr.
Ordene gir perspektiv og en åpen dør
For barnet og luften.
Vi fødes til ordene, og svøpes i ord
Til hjertet skygger for solen.
Og vi er fruktsommelige til ordene tier,
Og vi er alene igjen,
Renset for språket som tynger.
22.
LENGSEL
Jeg har ingen dagligstue,
Men får lys fra oven.
Tiden fører sine restriksjoner,
Men jeg får alltid puste fritt,
Og kjenner meg forløst fra verden.
Jeg lengter, nesten ustanselig –
Å se lyset en hel dag, kjenne varmen
Som griper den hellige
Som får bo i Herrens hus.
Jeg går fra rom til rom og omfavner,
Men overveldes av bølger fra havet.
Jeg er på dypt farvann
Og båten kan gå under i mørket.
Jeg har ingen lugar, men seiler
For egen maskin mot det fremmede.
Jeg vil finne Kap det gode håp
Og ankre ved kjærlighetens port,
Forvandlet og løst fra verden.
MALERI
Du er fargerik,
Striper på klærne, forkledd
Som en rik baron.
Du er en himmelfugl,
En elskelig svane.
Jeg følger deg på høsthimmelen,
Under regnbuen.
Du stråler i fjellet og på marken.
Du gyller jorden med sang.
Du er min bror,
Min fargerike onkel fra Amerika
Som kom tilbake,
En legende i slekten, en fugl
Med nebb og vinger.
Du flyr til oss, til midnattsmesse
I Peterskirken.
Jeg lyser fred over ditt minne.
Jeg lyser fred over ditt minne.
23.
LUFTEN
Luften er for alle.
De rike og forlatte puster.
Den samme jord skal skjule oss.
En dag er plassen tom.
Broene skjelver, portene åpnes.
Den første morgengry
Er markene hvite.
Det blåser prestekrage og krokus
Over jorden i dag,
Og kornet spirer.
De forlatte fjell
Og de forlatte hus langs fjorden
Skal våkne snart.
Jeg går i land, og puster dypt.
Her er visst ingen igjen?
Jeg lengter å se min slekt
Ved morgengry på Lyktetangen.
BILDER
Jeg forvandles i språket,
I bilder fra kilden,
I strømmen av lys
Som metter mitt hjerte
Og stryker mitt kinn.
Jeg forvandles med lukkede øyner,
I luften som kommer, i ånden
Som roper i sjelen min.
Jeg forvandles i lengsel,
Og løfter min kappe.
Jeg fylles av glede og kjærlighet.
Språket gir næring.
Den siste porten roper der ute
I sol og vind.
24.
FAMLER
Jeg famler i livet,
Famler etter en åpen dør,
Ser etter mennesker,
Ser etter noen å snakke med.
Jeg skriver i støvet,
Jeg rører ved jorden.
Jeg skjønner at tiden er nå.
Jeg famler i mørket
Og roper navnet.
Jeg ser ingen stjerner.
Jeg famler uten kart og kompass.
LYS
Jeg mediterer ordet.
Hva er lys? Hva er kraft?
Hvem skaper oppdrift?
Jeg kjenner ånden tale.
Nåden er stor.
Jeg er som et fnugg i sivet,
Et frø i åkeren din
Lyset kommer og går.
Likevel er lyset evig.
Jeg må bøye meg.
Se, alt er underlagt Gud.
TYDELIG
Vi kan være tydelige,
Snakke tydelig.
Være ekte i livet.
Vi kan åpne dører for hverandre,
Bære hverandre på skuldrene,
Opp alle trappene.
Vi kan se vår neste, løfte den svake,
Sette mot i forfulgte,
Og stille oss bak ordet
Som lyser vår fot.
25.
REISER
Jeg reiser ikke lenger.
Jeg bor i dette huset
Og puster trofast natt og dag.
Om stjernelampen lyser
Og jeg har sovnet i min seng,
Så vet jeg nok at solen
Skal løfte meg igjen.
Jeg reiser stilt i drømmer.
I flyet går jeg med.
Jeg reiser til min tante
Med alt jeg har, med fred.
NATT
Ut av fjellet går natten,
Ut av livet går elven
Som renner i månelyset
Og fryser til is.
Natten er delt mellom sør og nord,
Øst og vest.
Men stjernene lyser for alle
Og gir håp og trøst.
Kjærligheten skal vinne.
I lyset åpner vi oss
For ordet, for veien som fører frem
Til de evige strender.
ROM
Det gamle rommet
Skal bli nytt.
Jeg legger nye matter på gulvet,
Og maler veggen.
Jeg brer ut mine vinger
Og hviler i løvverket.
Jeg ser ut av vinduet et stort lys.
Månen ler, solen synger.
Rommet åpner døren
For en hemmelig venn.
26.
NATT
De unge kvinner i stjernevalsen,
De våker hele den lange natten.
I sommernatten med vind og tårer,
Er festen over i gatepuben.
De hører fottrinn igjennom natten,
Gamle viser og høye stemmer.
Og natten svinner i gamle kroker,
Og månen stråler i dype netter.
Og lyset blinker i unge fottrinn,
Og unge kvinner får myke munner.
De teller veier med gatelykter,
De teller netter med tette hus.
Her ligger drankere tungt i parken,
Og noen snegler seg frem til lys.
I natten drømmer de unge kvinner
Med åpent vindu og himmelfred.
De tørster ikke, som noen trodde.
De er beskyttet av kjærlighet.
TIDEN
Tiden er ute, folk er i farten.
Han skaper, hun skaper,
Og kvelden er dyr.
Det koster å leve, og rommet er hellig.
Stillheten gjemmer både tid og rom,
Og levende lys.
MYSTERIET
Ord og musikk toner i verden.
Språk i gitter, skygger av sol.
Språk i gitter, skygger av sol.
Mysteriet favner unge og gamle.
Vi lever i omsorg, og dyrker vår jord.
Vi dyrker navnet, det levende ord.
 |
| K.Herredsvela-Ill. |