 |
| M.Skjelbred-Ill. |
12.
NATT
Hvem maler et bilde av natten?
Hvem setter rammen på?
Hvem hører en stemme i sivet,
Der Moses, og barnet lå?
Hvem går naken og fryser i mørket
Og trenger en storebror?
Hvem famler i blinde og sover
I gaten, bak gamle trær?
Hvem er plaget av angst der ute,
Og ikke kjenner hjelp å få?
Reis deg i stillhet fra puten
Og lytt til de arme små.
VANN OG SOL
Er drikkebegeret kun til pynt?
Der kan du leske din strupe.
Vann er mer enn den gylne mynt.
Vann er liv for kropp og sjel.
Se, vannet skaper fred og lyst.
Du fryder deg i vannet.
Gjesten bruker de samme ord.
Alt er glede med vann og sol.
Og evig holder vi sammen.
Når vannet er borte, og solen dør,
Er livet lauv på marken.
Vi lever nå i en heftig vår,
Og blomstrer før høsten kommer.
Så er det slutt, målet er nådd.
Porten er åpen til hagen.
Her spiser vi frukten som alle får,
De evige hvetebrødskaker.
Så drikker vi vannet fra kilden der
Som renner fra Paradiset.
Der møter vi Herren og englene
Før festen i evigheten.
13.
SE
Se, nå kommer solen.
Du puster liv og kjærlighet.
Luften er så still, så ren,
Og strålene er ekte.
Se, min stråle kommer inn
Og farger vegg og kofte.
Her står jeg i et strålebad,
Og solen er min amme.
SOL
Solen måler meg, kysser meg.
Solen favner alle.
Jeg venter på solen
Og følger den fra morgen til kveld.
Solen er herre om dagen.
Luften er tett, og gir av seg selv.
Et gitter av luft forvandler alt.
Jeg lever av luften som kommer,
Og solen som stråler.
Og vannet jeg drikker er levende vann
Fra dype kilder.
Solen stråler mitt ansikt av glede
Og stryker min hånd.
Luften vekker meg or søvn
Og taler med tusen tunger.
Luften føder meg
Og forvandler meg hvert sekund.
Alltid er jeg tydelig i solen
Som brer sine armer rundt meg
Og holder meg som et barn
Til jeg er ved verdens ende.
Solen tegner meg, maler meg,
Blåser liv i meg, kysser meg,
Og løfter meg på sine vinger
Til jeg flyr, til jeg flyr over alt,
Som en stavelse i alfabetet,
Som en note i symfonien.
14.
INN
Jeg går inn i ditt hjem
Og ser ditt ansikt
Og kjenner på huden.
Jeg ser ditt øye,
Munnen og håret.
Jeg blir en stund,
Og holder fast ved bordet.
Jeg ånder i luften
Og holder meg varm.
Jeg går inn i rommet
Og ser dine klær.
De er myke som ull
Og glatte som silke.
Hånden fører meg,
Og jeg svelger din sang.
Du er som en spire,
Min evige dame.
KOM
Du kom til verden
Og ble en boble i vannet.
Du pustet og falt
Og kom opp igjen.
Nå sover byen,
Og du var en stjerne.
Og teppet faller
Mens klokkene slår.
Kom, mine engler,
Kom inn i hallen.
Her skal vi danse
Og synge for livet.
Du var en blomst.
Jeg smakte din glede.
Nå skinner solen
Og favner din kropp.
15.
BEVEGELSE
Jeg beveger meg i snøen,
I revner i fjellet.
På avstand beveger jeg meg
Så ingen ser mine skritt.
Jeg beveger meg i din verden.
I drømmer og synger
Holder du meg våken.
Jeg beveger meg naken
Ved fjellets fot.
ARK
Jeg kom fra arken,
Ble reddet i land.
Jeg går langs åkeren,
Og trykker meg sammen
Under tåkeskyer.
Jeg går med hode først
Gjennom en tunell,
Og kommer til andre siden
Med budskapet.
Og lyset skinner i toner
Over Jerusalem.
JORDEN
Landskapet er vakkert.
Våren kommer med fryd.
Bøker blir åpnet.
En bukett folder seg ut.
Mennesker og blomster
Fyller marken med glede.
Føttene setter spor.
Dansen går, musikken lokker.
Trærne synger.
Jeg hører røsten.
Og solen blinker i fjellet.
Kjærligheten vinker,
Og jorden blir grønn og god.
 |
| Ill.foto |