 |
| M. Skjelbred-Ill.
|
1.
STILLHET
Stillere enn jorden
Kan ingen svane snakke.
Den siste tonen er forbi
Når alt er over.
Tausere enn fjellet
Kan ingen svane være.
Den siste fugl er fløyet
Til paradis,
Til stille harmoni og glede.
Tidens glass er fylt med stillhet.
Her lever vi, og gråter
Over luften som er fanget
I stillhetens hav.
TRÅDER
Over alt er usynlige tråder.
Vi puster i et nettverk av liv.
Luften er et gitter av veier
Med lys og varme.
Skjelvende åpner vi døren
Og går inn eller ut.
Vi feller en tåre for livet
Som likner en felle.
Vi vet ikke hvor vi skal gå,
Når alt er forbi.
Snorer av lys holder oss fast
Og gir oss øyner og retning.
Alt vi elsker er født til sang.
Det synger i alle bjelker.
Og skogen synger med alle
Gjennom stormfulle dager og netter.
Helt til himmelen slukker lampen
Kan vi elske og lengte i livet.
Og døren er åpen for alle, min venn,
Til kjærlighetens skjønne rike.
2.
LYS
Jeg er et lys
Av det store lyset,
En stjerne på himmelhvelv.
Jeg er en bølge
På det store havet
Som ser mot kilden
Og lengter hjem.
Jeg er et lys
På denne jorden,
Og himmelen er over meg.
Jeg lever i lyset
Og gløder lenge.
Jeg har verdi som en himmelskatt.
Jeg lyser vennskap,
Glede og solskinn.
Og fredens engel skal følge meg.
STORM
Kom, fyll mitt hus med storm i dag,
Gjør rommet luftig og lett.
La meg få krefter å stå imot,
Bøy meg og gi meg hellig mot
Så jeg kan se og følge deg
Over fjellet til Sigerfjord.
Lær meg å synge i din vind,
La stormen føre min fot.
Lær meg å elske alle barn
Som strever på denne jord.
Kom, fyll mitt hjerte med ånd og kraft,
Bær meg over Himmelnut.
Lær meg å fly når tiden klippes av,
Så jeg kan komme til paradis
Å feire jul med englene –
Og være konge i evig tid.
3.
MORGEN
Hver morgen trenger jeg en kopp kaffe,
Noe å våkne på.
Kroppen og sjelen tar imot,
Og ansiktet lyser.
Hver morgen er en fornøyelse,
Og jeg kan springe ut etter posten
Og litt frisk luft.
Jeg tar imot hver morgen med glede,
Og jeg tar imot henne som kommer
For å vaske reint.
Jeg klarer meg nok til i morgen.
Egentlig er jeg frisk,
Men ikke helt i balanse.
Jeg har gjeld til staten, og til noen venner
Fra gammel tid.
Jeg kler meg og går til byen.
Kroppen trenger å bevege seg.
Hver dag går jeg gjennom parken,
Og ser stadig nye ansikter.
Noen hilser med øynene.
Gud har gitt dem lys.
Hver morgen har jeg et ønske:
Å se henne, den ene
Å se henne, den ene
Som jeg gikk forbi en dag.
Jeg var en smule trett.
Ordene var ikke på plass,
Og tiden hvisket alle spor.
Nå er jeg alene.
Litt mager, trett, men ganske føyelig.
Jeg skal bli som Debora.
Hver morgen skal jeg reise over himmelen
Og tyde været, se i rommet etter tegn.
Snart kommer barnet,
Det himmelske barnet som kom til vår jord
Og ble menneske.
Han skal komme i skyen.
En morgen er han utenfor og venter
Med åpne armer.
4.
STEMMER
Du hører stemmer, din egen stemme.
Når kvelden daler er du min munn.
Når kvelden daler er du min munn.
Jeg skriver navnet, det kjære navnet,
Og hører tonen i sangen din.
Når natten krymper og stjerner svinner,
Er du min stemme, og alt er godt.
Du tyder drømmer og alt jeg sier,
Du vet mitt beste og passer på.
I stillhet står du som himmelvokter
Og speider verden og alt som er.
Du hører stemmer fra dype kilder
Og smykker jorden med kjærlighet.
SKRIVE
Når alt er skrevet
Og stjernene blinker tilbake,
Spiller jeg litt på gitar.
Stemmen er svak, men jeg prøver å synge
Alt som er skrevet for liten og stor.
Toner fra oven synger i grener.
Toner i natten favner vår jord.
Englene synger. Det synger fra fjellet.
Skogen kan synge i dur og i moll.
Stjernene blinker, og jeg kan smile.
Ordene strømmer som foss i hav.
DIKT
Nå dikter jeg ordet,
Og ordet gir mening og vekst.
Ordet sprenger grenser og løfter verden.
Vi løftes av ordet til Guds univers.
Jeg dikter et samfunn som elsker å tale,
Som preges av ordet, og maler sitt liv.
Jeg dikter en hage med de deiligste roser,
Og fyller mitt beger med hellige ord.
5.
STRENG
Når diktet er blitt til en streng
Som spiller i elvebrusen,
Og våren kommer med sol
Som smelter isen,
Da blir det jubel i fugleleiren,
Og himmelen åpner sin luke for sang,
Og englene daler ned
Og vekker alle som sover.
Da spiller himmelen i nord,
Og skogen gynger i lia.
Alle venter på sommeren –
Som river i vinterbreen,
Og alle ser etter vårdagens pryd
Med blomstrende hager.
Og barna leker eventyr
Og skaper det livet som varer.
VINTER
I dag er det kaldt, bikkjekaldt,
Og havert er flatt og grått.
Det blåser fra nord,
Og vinden puster 40 grader
Gjennom hus og marg.
Det er vinter i dag,
Det er vold mot vår jord,
Men bjørnen sover i hiet.
Menneskebarnet må klare seg selv,
Med ullgenser og glør fra ovnen.
Kulden er hard som en febernatt,
Alt levende skjelver i rommet.
Frosten gnager som hjort og rein.
Vinteren hamrer i tak og vegg
Og biter seg fast i skinnet.
Vi fyrer i ovnen, det brenner støtt.
Vi hutrer og berger livet.
Men tanken om barnet lyser opp
Og skriker i stillhetens hav,
Der rimfrosten blinker i måne.
 |
| Ill.foto |